Illustrasjonsfoto E18, Harald LieUtbyggingen av E18 i Vestfold fra Gulli i Tønsberg til Langåker mellom Sandefjord og Larvik har krevd sin jord. Den 24 km lange strekningen har lagt beslag på 525 dekar dyrka mark, 120 dekar skog og 95 dekar annet areal.

Mange eiendommer berørt

 

Ialt 110 eiendommer blir berørt av utbyggingen i form av permanente eller midlertidige arealinngrep. Av disse har saken blitt løst i minnelighet for mer enn halvparten av eiendommene.

Da Tingretten i Tønsberg i oktober 2012 avsa skjønn, omfattet dette 47 eiendommer.

Krav om overskjønn

12 grunneiere krevde overskjønn med utgangspunkt i erstatningen for dyrka mark og for juletreproduksjon. Da Agder Lagmannsrett behandlet overskjønnet, var såvel de omtalte 12 partene som motparten Statens Vegvesen enige om at "grunnerstatningene så langt det er begjæert overskjønn, som alminnelig utgangspunkt skal baseres på den objektive bruksverdien som landbrukseiendommer anvendt i samsvar med rettspraksis."

Vegvesenet: produksjon som før

Statens Vegvesen la for sin til del grunn at den aktuelle bruk av eiendommene vil bli videreført, og at det heller ikke var grunnlag for å regne med noen fremtidig avlingsøkning eller realprisøkning.

Erstatning langt under vanlig nivå

De berørte partene pekte for sin del på at de erstatninger tingretten har fastsatt på rundt 20 kroner per kvm ligger vesentlig under nivået i nyere avgjørelser fra lagsmannsretten i distriktet.

Eier spiller ingen rolle

Agder Lagmannsrett peker i sin avgjørelse på at "man bør ta utgangspunkt i egenskaper ved eiendommen i samsvar med det synspunkt at det er det avståtte areals verdi som varig inntektsgivende aktivum som skal erstattes uansett hvem som er eier på tidspunktet for avståelsen".

Godt grunnlag for økt avkastning

I overskjønnet sier Lagmannsretten videre at den baserer verdsettelsen av disse eiendommene på fortsatt utnyttelse av arealene til planteproduksjon. Det er imidlertid etter eiendommens beskaffenhet et godt grunnlag for å oppnå en økt avkastning ved å ta i bruk et annet vekstskifte enn å basere seg hovedsakelig på fortsatt kornproduksjon. I tillegg til korn er arealene svært godt egnet til produksjon av frø og konserveserter, heter det.

Krav om større avkastning

Ikke nok med det, Lagmannsretten skriver videre at de anser "det påregnelig at en alminnelig fornuftig bonde vil ta eiendommen i bruk til slik produksjon. Det stilles stigende krav til lønnsomhet i landbruket, og en som vil satse på landbruk som heltids beskjeftigelse vil i større grad enn det som har vært vanlig mange steder hittil, planlegge en produksjon som gir en større avkastning enn ren kornproduksjon."

Oppsummering:

  • Advokat Karl Wahl-Larsen førte saken for partene som krevde overskønn.
  • Per Boe Guren var partenes sakkyndige.
  • Erstatningen for arealene som har blitt brukt til kornproduksjon ble endret fra om lag 20 kroner per dekar til om lag 38 kroner per kvm.