Siden 2007 har perioden mellom 1. mars og 28. februar utgjort kvoteåret for melk.  På et møte mellom myndigheter, faglag og næringsmiddelindustri i dag ble det bestemt at kvoteåret igjen skal følge kalenderåret.

- Dette er en oppfølging av det som ble vedtatt i jordbruksavtalen i fjor vår, om å se på muligheten for å gjøre nettopp disse forenklingene , sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

Bedre kontroll på melketilgang

Årsaken til å at kvoteåret ble endret i 2007 var å sikre meieriene god melketilgang før julefeiringen. Sammen med de forenklingene det vil innebære for forvaltningen og produsentene at kvoteåret følger kalenderåret, var det også et argument at Tine i dag har bedre instrumenter for å regulere melketilgangen.

Hindrer dobbel overproduksjonsavgift

I og med at kvoteåret for 2014 startet to måneder før det forrige kvoteåret var utløpt, har det vært viktig for Norges Bondelag å sørge for en overgangsordning som forhindrer at bønder må betale dobbelt overproduksjonsavgift for januar og februar.  

Løsningen ble å redusere overproduksjonsavgiften for kvoteåret 2014 med to tolvdeler. Det vil si at mens overproduksjonsavgiften for kvoteåret som avsluttes 28.februar i år er på 3.20 kroner pr. liter over disponibel kvote, er avgiften for kvoteåret som avsluttes 31. desember satt til 2.60 kroner pr. liter.  

- God helhetsløsning

Det kan også bli problematisk for de rundt 350 produsentene som har leid ut store deler av kvoten sin for kvoteåret 2014. Løsningen på dette blir å la dem produsere hele den disponible kvoten fra 1. mars til og med 31 desember 2014 og ikke telle med produksjonen i januar og februar.

- Vi mener at vi kommet frem til en god helhetsløsning. Vi synes det er en god løsning at avgiften blir redusert på denne måten, og dermed kompenserer for at månedene januar og februar telles med både i det nye og det gamle kvoteåret, avslutter Bjørke.