Regjeringens forhandlinger med EU om basis landbruksvarer i EØS-avtalen er startet 3. februar i år. Bedre markedstilgang for landbruksvarer fra EU vil kunne gjøre det vanskeligere å oppnå økt selvforsyning på mat. Norges Bondelag ber derfor regjeringen om å ikke gi økte konsesjoner til EU.

Bondelaget har også bedt om et møte med statsråd Vidar Helgesen for å diskutere forhandlingene, også kalt Artikkel 19-forhandlingene.

Svekking av importvernet kan redusere norsk selvforsyning

Artikkel 19 i EØS-avtalen slår fast at reduksjon av handelshinder skal skje innenfor de respektive partene sin landbrukspolitikk. Økte konsesjoner til EU gjennom artikkel 19-forhandlingene er ikke mulig dersom man samtidig skal nå Stortingets mål om økt norsk matproduksjon med intensjon om økt selvforsyningsgrad.

Å svekke importvernet gjennom nye artikkel 19-forhandlinger kan gi ytterligere reduksjon i selvforsyningsgraden, som i dag er under 40 prosent.

Ubalansert landbruksvarehandel

Landbruksvarehandelen med EU er svært ubalansert i dag. Det norske markedet er lite og sårbart. Forhandlingene med EU utfordrer våre kjerneproduksjoner, melk og kjøtt. Små volum kan gi stor effekt, og det er derfor ikke rom for økt import fra EU på landbruksvarer som vi allerede produserer i Norge. Selv små importøkninger kan få store negative konsekvenser for et lite marked som det norske. Nye konsesjoner vil kunne forsterke denne ubalansen.

Bedre tilgang til det europeiske markedet er ikke en fordel for Norge. Dette fordi Norge ikke vil kunne være konkurransedyktig på pris og heller ikke kunne levere store kvantum ut til Europa. Vi har utfordringer med å fylle de eksportkvotene vi allerede har inn til EU allerede i dag på grunn av dette. Økte kvoter eller redusert toll for EU-produkt vil derfor ikke være gjensidig fordelaktig. Det vil tvert i mot kunne gjøre det vanskelig å oppnå regjeringens mål om økt selvforsyning på mat i Norge.

Importvernet allerede under sterkt press

Landbruket bidrar til matproduksjon og bosetting over hele landet. De 90.000 arbeidsplassene i primærnæringa og matindustrien gjør landbruksnæringa til den nest største industrien på fastlandet i Norge. NHO Mat og landbruk er derfor også skeptisk til konsesjoner i Art.19-forhandlingene.

Importvernet er avgjørende for å kunne fortsette å produsere mat i et land med høye kostnader og stor variasjon i klimatiske og topografiske forhold.

Det norske importvernet er allerede under sterkt press. I dag tar importen mesteparten av markedsveksten, og utkonkurrerer norske produkt i enkelte varesegment. Omtrent 70 prosent av landbruksvareimporten kommer fra EU.

Importen av landbruksvarer fra EU har i løpet av de ti siste årene økt fra rundt 13 milliarder kroner til 32 milliarder kroner. Siden 2000 har osteimporten økt fra 3000 tonn til 11 000 tonn. Samtidig har norsk eksport av ost gått ned.

Les også: Ti gode grunner til å beholde ostetollen

Dette sier artikkel 19

Artikkelen slår fast at Norge og EU skal gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksvarer annethvert år.

De viktigste elementene i avtalen:

Avtalepartene skal ta sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer.

I lys av resultatet av denne gjennomgangen og innenfor de respektive partene sin landbrukspolitikk skal partene innenfor rammene for avtalen avgjøre videre reduksjoner av enhver form for handelshinder innen landbrukssektoren på gjensidig fordelaktig basis.