Det var bakgrunnen for seminaret onsdag der Norges Bondelag samlet 26 ansate og tillitsvalgte som sammen så nærmere på EUs vanndirektiv og det som i norsk lov har blitt vannforskriften. Formålet med forskriften er å sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene. Vannforskriften bygger på prinsippet om at forvaltningen av vann skal være nedbørfeltbasert og helhetlig.
Her kan du laste ned foredragene:
- Finn Erlend Ødegård, Norges Bondelag; Planprosess
- Svein Skøien, Bioforsk; Tiltak i landbruket – hva vet vi om effekter og kostnader?
- Helga Gunnarsdottir, daglig leder i Vannområdeutvalget for Vansjø-Hobølvassdraget; Status fra et vannområde med stor påvirkning fra landbruket.
- Bjørn Huso, Statens Landbruksforvaltning; Virkemidlene for vannforvaltningen i landbrukssektoren
Mer om EUs vanndirektiv
Norge har laget 29 vannforvaltningsplaner som skal iverksettes innen utgangen av 2012 og være ferdig gjennomført innen 2015. Disse planene dekker 20 % av Norges landareal. Planene er vedtatt av fylkestingene høsten 2009 og godkjent av kongen i statsråd 11.06.2010 med spesifiserte merknader og forbehold. Samtidig med at forvaltningsplaner for 29 vannområder nå skal settes ut i live, starter arbeidet med å lage vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram for alle nedbørfeltene i hele Norge for perioden 2015-2021.
Landet er delt inn i 11 vannregioner og 105 vannområder. En av fylkeskommunene er valgt ut som vannregionmyndighet i hver av de 11 vannregionene. I hver vannregion er det et Vannregionutvalg som kun består av statlige og offentlige myndigheter, og en referansegruppe hvor næringsorganisasjoner m.fl. inviteres til å delta. I de fleste vannområdene blir det ansatt en egen prosjektleder og etablert et vannområdeutvalg som i hovedsak består av berørte kommuner, fylkeskommuner, regionale sektormyndigheter, næringsliv og brukerinteresser. Bondelagene er invitert til å delta i de 11 vannregionutvalgenes referansegrupper og i de fleste av de ca 100 vannområdeutvalgene.
Målet for vannforvaltningsplanene er at alle vannforekomster skal ha god økologisk og kjemisk miljøtilstand innen 2021. Sterkt modifiserte vannforekomster skal ha oppnådd godt økologisk potensial. I de vedtatte forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene som gjelder fram til 2015 er det tre problemområder hvor landbruket et utfordret. Disse er:
· Avrenning av fosfor til vassdrag
· Erosjon - Avrenning av jordpartikler til vassdrag
· Håndtering av husdyrgjødsel
Det er i hovedsak vannområdene på Østlandet og Sør-Vestlandet hvor disse temaene er tatt opp i planene. I mange av EU-landene er avrenning av nitrat og pesticider en stor utfordring for landbruket. Dette er ikke berørt i de norske planene så langt.
Vi går nå inn i en fase hvor skal lages vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram i hele landet. For mange vannområder er landbruk en viktig kilde for næringsstoffer som drenerer til vannforekomstene og landbruket vil bli konfrontert med krav om tiltak. Det er viktig at landbruket og den enkelte bonde eier løsningen på miljøproblemene, og at det er det beste og nyeste innen agronomisk fagkunnskap som benyttes.
Kontaktperson i Norges Bondelag: Finn Erlend Ødegård