EU-flagget

Debatten om forlenget tillatelse for bruk av plantevernmiddel med glyfosfat har pågått i EU over lengre tid. Organisasjonen IARC har ment at stoffet bør klassifiseres som kreftfremkallende, mens blant annet den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs matvareorganisasjon (FAO) mener at det ikke er faglig grunnlag for en slik konklusjon

I går besluttet Kommisjonen å forlenge tillatelsen for bruk av stoffet med 18 måneder, men strammet samtidig inn på hvordan ugrasmiddel med stoffet kan brukes og hvem som kan benytte det. Om halvannet år vil godkjennelsen vurderes på nytt i lys av tilgjengelig kunnskap.

- Vi er positive til den faglig baserte tilnærmingen som Kommisjonen legger til grunn. Restriksjonene som innføres ved bruk i moden åker reflekterer i stor grad dagens norske regelverk. Krav om autorisasjon av de som kan benytte ugrasmiddel med glyfosfat gir også en mer restriktiv bruk, sier Skorge.

Han viser til at mens det i flere amerikanske og europeiske land som USA og Danmark, har vært vanlig å bruke ugrasmiddel med glyfosfat på avlinger som skal gå til mat, er det i Norge allerede forbudt å bruke stoffet direkte på avlinger. Det er kun for byggkorn som skal gå til dyrefôr, at glyfosfat kan benyttes unntaksvis direkte på avlingen i de tilfeller sprøyting etter høsting blir for seint til å få tilfredsstillende virkning.

Vil stimulere til mer forskning

Skorge peker på at et umiddelbart forbud mot bruk av ugrasmiddel med glyfosfat ville fått store konsekvenser for Europas matproduksjon

- Bruken av plantevernmidler bør alltid være restriktiv. Men ifølge NIBIO finnes i det i dag ikke alternativer til glyfosfat. Ved å godkjenne bruken av stoffet for en kortere periode enn tidligere vil det i større grad stimulere til mer forskning på mulige alternativer i framtida, sier Skorge.

Fravær av mulige alternativer gjør også at et umiddelbart forbud ville gitt en negativ klimaeffekt og påvirket vanntilstanden nær jordene.

- Et umiddelbart forbud ville medført negative miljøkonsekvenser i form av behov for mer drivstoffbruk per produserte matenhet og mer jordarbeiding, som kan gi økt avrenning fra jordene og konsekvenser for vanntilstanden.