Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug på konferansen «Mat og landbruk 2014». Foto: Sigrun Farstad Gregori

I et av de første møtene med Sylvi Listhaug ble Bondelaget utfordret til å uttale seg om flere områder i landbruket hvor statsråden vil endre, eller vurderer å gjøre endringer. Bondelaget er tydelig på at den beste arenaen for dialog og samhandling er jordbruksforhandlingene, men velger likevel å gi statsråden noen foreløpige svar på utfordringene.

Brevet finner du her.

Hva mener Bondelaget om å lette opp produksjonsbegrensinger i konsesjoner og kvoter?

Bondelaget mener det vil være ulønnsomt å utvide konsesjonsgrensene slik situasjonen i dag.  Mange nyinvesterte bygninger og få muligheter til økte avsetninger på kort sikt vi gi økt produksjonsoverskudd og presset økonomi dersom grensene økes. Spesielt utsatt vil unge familier med høy gjeld være.

Hensynet til å kunne utnytte de nasjonale produksjonsressursene på en best mulig måte gjør at Bondelaget også advarer mot å heve kvotetaket på melk. Sentralisering av gårdsbrukene fører til at grasressursene blir dårligere utnyttet.  Et gjennomsnittlig samdriftsbruk kan vokse 4-5 ganger allerede med dagens kvotetak.   

Målretting og forenkling av virkemidler?

Bondelaget er støtter opp om forenklinger som effektivt bidrar til å oppnå prioriterte mål for landbruksnæringa, men er likevel tydelige på at disse forenklingene ikke må rokke ved bærebjelkene i landbrukspolitikken.

Gjøre landbruket mindre avhengig av støtteordninger?

Bondelaget viser til matproduksjonen er basisen for alle tilleggsnæringer som utvikles på norske gårdsbruk og mener derfor at statsråden bør prioritere arbeidet med å videreutvikle dagens inntektsmuligheter:

  • Skape gode muligheter for markedsinntekter. Viktig er det da å videreføre dagens tollregime.
  • Øke og målrette statlige overføringer ytterligere mot mengde og kvalitet
  • Bedre investeringsmuligheter
  • Iverksettelse av lov om god handelsskikk i matvarekjeden

Kostnadsreduksjoner gjennom skatteletter og avgiftsreduksjoner?

Bondelaget viser til at regjeringens skatte- avgiftpolitikk for 2014 fører til betydelig økte kostnader for bøndene ved økte drivstoffavgifter reduserte avskrivningsmuligheter ved arveoppgjør. Bondelaget støtter regjeringens ambisjon om å ”redusere skattesatsen ved salg av virksomheter i jordbruk til ordinær kapitalbeskatning”. 

Styrke eiendomsretten?

Bondelaget deler regjeringens mål om å styrke eiendomsretten, og mener den må utvikles slik at mulighetene for aktiv og lønnsom næringsvirksomhet sikres.  I den sammenheng er det avgjørende med et strengt jordvern.  Driveplikten er også en nødvendig forutsetning for å holde jordbruksarealet i hevd.

Unge som vil drive aktivt landbruk må også sikres adgang til landbrukseiendommer. Derfor er Bondelaget kritiske til å avvikle priskontroll, delingsforbud og boplikt fordi dette vil kunne føre til at de som ønsker å satse i næringa blir utkonkurrert av kapitalsterke interesser som har andre hensikter enn å drive matproduksjon på jordbruksarealene.

Kompetanseutvikling?

Bondelaget understreker at landbruket er ei kompetansenæring og har i likhet med statsråden fokus på utvikling av kompetanse. Det mest kritiske i dag er at det utdannes for få folk innen agronomiske fag. Incentiv som styrker rekruttering, og anerkjennelse av agronomikompetansen er avgjørende. Det er derfor viktig med et bredt utdanningstilbud, tilpasset en sammensatt målgruppe. Bondelaget ønsker å ta aktivt del i utforming av fremtidig utdanning.

Se også: Advarer Listhaug mot å ødelegge den norske landbruksmodellen.