Bøndene takket befolkningen for støtten foran Østbanehallen i Oslo. Foto: Per Ole Ranberg.

Nye tall fra budsjettnemnda for jordbruket viser et betydelig inntektsgap mellom norske bønder og andre grupper i samfunnet.  Denne helga starter Norges Bondelag for alvor arbeidet med kravet til jordbruksforhandlingene, som skal leveres i neste uke. Det gjøres med en visshet om at bøndene har folk flest i ryggen når de argumenterer med at inntektsgapet må tettes.

- Dette viser at folk vil ha trygg mat, og at bonden må få betalt dersom vi skal sikre barna og barnebarna våre norsk mat også i fremtiden, sier leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke.

Støtte til lik lønn

En ny meningsmåling, utført av Ipsos MMI på oppdrag fra Norges Bondelag, viser nemlig at nesten ni av ti nordmenn er enige at bøndene bør tjene like mye som en gjennomsnittlig lønnstaker (ca 470.000 kroner i året i 2012).

1021 personer er spurt i undersøkelsen. 13 prosent mener bøndene bør tjene mer enn lønnstakeren, mens 76 prosent at de bør tjene like mye. Som tabellen under viser, er dette slett ikke tilfellet i dag.

 

Inntekt 2012 i kr. pr. årsverk.

 % av lønnstakerens inntekt 2012 (470.000 kr. pr. årsverk.)

Forventet inntekt 2013

% av lønnstakerens forventede inntekt 2013 (488.000 kr. pr. årsverk.)

Melk og storfeslakt

324.000

69 %

311.800

64 %

Korn

136.300

29 %

121.300

25 %

Sau

224.600

48 %

238.700

49 %

Geitmelk

355.100

76 %

357.600

73 %

Svin/korn

323.300

69 %

236.800

49 %

Egg/planteproduksjon

460.300

98 %

391.100

80 %

Potet/korn

331.500

71 %

342.900

70 %

Storfeslakt

236.400

50 %

261.500

54 %

Frukt og bær

258.300

55 %

289.000

59 %

Fjørfekjøtt

392.200

83 %

356.800

73 %

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Inntektsberegningene er basert på tall fra budsjettnemnda for jordbruket, som ble offentliggjort mandag denne uka. Tallene skal danne grunnlaget for de kommende jordbruksforhandlingene.

Må lønne seg

I dag produseres det for lite korn og storfekjøtt i Norge. Beregningen viser at et årsverk i disse produksjonsformene var verdt henholdsvis 333.000 kr. og 236.000 kr. mindre i fjor enn et gjennomsnittlig årsverk ellers i samfunnet.

- Norges befolkning vokser kraftig. Bare siden har 2005 har vi blitt 400.000 flere her i landet. Det er like mange som bor i Trondheim, Stavanger og Tromsø til sammen, og alle skal ha mat. Landbruket har effektivisert kraftig i samme periode, men skal vi klare å øke produksjonen i takt med befolkningen i fremtiden må det lønne seg å drive med dette, sier Bjørke.

Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke og landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Rødgrønne velgere støtter bøndene

MMI-undersøkelsen viser at velgerne til Senterpartiet (100 %) , SV ( 93 %) og Arbeiderpartiet (90 %) er samstemte i at bonden bør tjene minst like mye lønnstakeren.  

- Utgangspunktet for årets forhandlinger er at i løpet av åtte år har ikke de rødgrønne klart å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Det er ikke bra nok for oss, og denne undersøkelsen viser at det heller ikke er bra nok for velgerne deres, sier bondelagslederen.

- Dette bør gi et grunnlag for et godt jordbruksoppgjør. Regjeringen har velgerne i ryggen om de vil løfte norske matproduksjon.

Flere fakta fra MMI-undersøkelsen:

  • 9 av 10 mener bøndene bør tjene like mye som andre grupper i samfunnet.
  • 8 av 10 er positive til at det hvert år bevilges 13-14 til landbruket over statsbudsjettet.
  • 87 prosent mener Norge bør ha et landbruk av samme omfang som i dag.
  • De viktigste årsakene til å støtte landbruket er at det blir produsert trygg mat, at det gir levende bygder og opprettholder bosetting samt sikrer en viss grad av selvforsyning.