- Her er det så drama-tiske konsekvenser at vi må se på totaliteten. Et helt nytt krav om økt spredeareal er ikke realistisk, sier leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.
I forbindelse med innføringen av EUs vanndirektiv, vurderer Landbruksdeparte-mentet å endre gjødselforskriften. Norsk institutt for landbruks-økonomisk forskning (Nilf) er bedt om å vurdere konsekvensene av visse endringer for Rogaland, landets største husdyrfylke.
Nilf la fram sitt notat i dag. Der er det blant annet vurdert hva konsekvensene blir av å øke kravet til spredeareal fra dagens 4 dekar pr gjødseldyrenhet (GDE, tilsvarer ei melkeku) til 6,4 dekar pr GDE, som er det svenske nivået. En slik økning tilsvarer nesten hele svineproduksjonen i Rogaland, eller 40 prosent av storfeholdet.
- En endring i kravet om spredeareal per gjødseldyrenhet vil få store konsekvenser for jordbruket i Rogaland. Svært mange bruk har allerede i dag mangel på spredeareal, og dersom kravet til spredeareal økes, vil det føre til store endringer i husdyrholdet i fylket, skriver Nilf i notatet.
Allerede i dag er halvparten av kommunene i Rogaland avhengig av spredeareal utover fulldyrka areal. Rogaland har nesten dobbelt så mange gjødseldyrenheter pr dekar (0,19) som Nord-Trøndelag (0,10), som har landets nest største dyretetthet. Hvis kravet endres til 6,4 dekar pr GDE, mangler Rogaland nesten 206.000 dekar spredeareal. Det tilsvarer en reduksjon på vel 32 000 GDE, eller 18 prosent, i forhold til dagens produksjon.
Skulle 25 prosent av denne reduksjonen tas ut i melkeproduksjonen, måtte hele 4.817 kyr med tilhørende kjøttproduksjon tas ut av produksjon. Det ville ført til at samlet dekningsbidrag ble redusert med 117,7 millioner pr år, før tilskudd.
Nils T. Bjørke er glad for at denne utredningen nå foreligger, slik at konsekvensene blir synlige. Men han tror ikke forslaget er 
realistisk.
- Jeg forventer at vi får gode, praktiske løsninger som er best mulig for miljøet, men som også tar hensyn til matproduksjonen, sier Bjørke.
Han viser til at alle bruk i dag har en gjødselplan, der mengden gjødsel blir beregnet i forhold til jordas behov, avlingsnivå og antall slåtter. Rådgivingstjenesten gjør også en god jobb på dette området.
Bondelaget har vært i dialog med Landbruks- og matdepartementet om gjødselforskriften, og dialogen vil fortsette. Men Bjørke mener at forslaget som her er lansert, ikke kan være aktuelt å fremme.
Nilf har også vurdert konsekvensene av å utvide kravet om lagring av husdyrgjødsel. Ved å øke fra dagens krav om lagring i 8 måneder til 9 måneder, må det til investeringer på mellom 64 og 106 millioner kroner bare i Rogaland, forutsatt at all lagring skjer på eget bruk.
Biogassanlegg lanseres som den mest aktuelle løsning for å ta hånd om de ekstra mengdene husdyrgjødsel, hvis kravet til spredeareal og lagring økes.
Les mer:
Nilf-notatet "Gjødselvareforskriften under revisjon - mulige konsekvenser for jordbruket i Rogaland"
Pressemelding fra Nilf om gjødselvareforskriften under revisjon
Nationen: "Nye gjødselkrav møter sterke protestar"
Bondelagets temasider om energi, miljø og klima