2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud sammen med næringspolitisk sjef, Arild Bustnes, før høringen på Stortinget.

Stortinget har bedt regjeringa om å utarbeide en strategi for hvordan vern av matjorda i Norge kan styrkes. Før sommeren kom svaret. Regjeringa ønsker å videreføre dagens mål om å begrense omdisponering av jord til andre formål enn matproduksjon til 6000 dekar hvert år. I dag var strategien gjenstand for høring i Stortingets næringskomitè. 

- Dette er en strategi uten ambisjon. Gjennom økt fokus på jordvern og en aktiv politikk har vi klart å nå dagens mål, og i hvert av de to siste årene har det blitt omdisponert mindre enn 6000 dekar. Derfor legger regjeringa i realiteten her opp til at omdisponeringa skal øke. Det mener vi er et svært dårlig svar på bestillingen fra Stortinget, sier 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud.

- Vern av matjord handler om Norges mulighet til å produsere sin egen mat, både i dag og i framtida. Det er noe som angår oss alle. Vi forventer at Stortinget nå tar ansvar på våre vegne og sikrer en mer ambisiøs plan for framtidens jordvern enn det regjeringa klarte å komme opp med.  

Vil ha dobbel halvering

Bondelaget mener Stortinget bør gå inn for en halvering av dagens mål fram mot 2020 og en ytterligere halvering fram mot 2025. Innen 2025 vil den årlige omdisponeringen av matjord da måtte begrenses til maksimalt 1500 dekar. De årlige behovene til samferdsel har myndighetene beregnet til mellom 750 og 1000 dekar matjord.

- Det er matjord som i dag blir omdisponert til nye boliger og næringsbygg som må prioriteres først. Dette er svært sjelden prosjekter som har nasjonal interesse og hvor det gjøres for lite i dag for å finne alternative arealer. Det finnes også muligheter for å finne bedre trasèer for vei og jernbane. I dag ser vi at traseene legges i tunnel under by og tettsteder.  Dette er det mulig å gjøre også under verdifulle jordsbruksområder, forklarer Skallerud. 

Sidestille forurensing og nedbygging

Komitèleder Geir Pollestad (Sp) og Pål Farstad (V) fikk overrakt ei "framtidskake" fra Natur Ungdom. Ingrediensene var grus og asfalt.

Videre mener Bondelaget at det er på høy tid å styrke matjordas juridiske vern. Alternativer kan være å gjøre innstramminger i jordloven eller å legge inn en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven som regulerer matjorda på samme måte som strandsonen. Samtidig bør det opprettes en ny lov etter modell av forurensingsloven. 

- Sammenlignet med mange andre land har vi lite jord å produsere mat på, og hovedregelen for framtida må derfor være at jorda ikke skal brukes til andre formål. På samme måte som forurensning bør bare sterke samfunnsmessige interesser være grunnlag for unntak. I slike tilfeller må det gjøres grundige utredninger av hvilke løsninger som tar minst matjord, og det må nydyrkes det dobbelte av det som går tapt, mener Skallerud.