Rovviltnemnda for region 8 vedtok i forrige uke en ny forvaltningsplan for rovvilt i Troms og Finnmark. Forvaltningsplanen er nemndas viktigste verktøy til å oppfylle regionens ansvar for nasjonal rovviltpolitikk. Den overordna målsetninga i norsk rovviltpolitikk er å sikre bestander av de store rovdyra bjørn, jerv, gaupe og ulv, samtidig som det skal være mulig å høste av utmarksressursene gjennom beiting av sau og rein. Stortinget har også sagt at dette skal skje med minst mulig konflikt mellom rovdyr- og beiteinteresser.

I den nye forvaltningsplanen har rovviltnemnda bestemt at sørsiden innerst i Varangerfjorden, skal være områder som jerv og gaupe gis prioritet foran beitedyr, et såkalt A-område for rovdyr. For sauenæringa er dette dramatisk. For det første betyr det at mesteparten av Sør-Varanger er uegnet som beiteområder for sau. For det andre betyr det at sauebønder i Tana, Varangerbotn, Nesseby og Kariel området vil være svært utsatte for rovdyrangrep i sine beiteområder. Det er derfor forventet at tapene av sau og lam til jerv og gaupe vil stige de neste årene rundt Varangerfjorden. Finnmark Bondelag ser ikke at forvaltninga kan klare å forhindre til dels store tap, når vi først får etablert en gaupe- og jervestamme så nært våre mest frodige utmarksbeiter. Det er nemlig slik at en jerv eller gaupe må ha drept et relativt høyt antall sau og lam, før det gis tillatelse til felling i et beiteområde. (Og selv med en tillatelse i hånden, er det ikke sikkert at jegerne klare å skyte det dyret som gjør mest skade.)

Rovviltnemnda sa i sin begrunnelse for det nyopprettede A-området, at området ville sikre en god og forutsigbar forvaltning av rovviltstammen, og at det var nødvendig for at bestandsmålet i Finnmark skulle oppnås. I Finnmark er bestanden av jerv nesten 3 ganger høyere enn målsetninga, og for gaupe nesten det dobbelte. Finnmark Bondelag kan av den grunn ikke se at det er behov for at nytt område for rovdyr. Et nytt A-område betyr også store innskrenkninger i jakta, og dermed vil det etter vår mening bli vanskeligere å regulere bestanden av jerv og gaupe.

Rovdyrforvaltninga kan på mange måter framstå som et trehodet troll for beitenæringa med et politisk hode i Rovviltnemnda, et forvaltningshode hos Fylkesmannens miljøvernavdeling og et faglig hode i Miljødirektoratet. I møter med Rovviltnemndas politikere blir det sågar framholdt at det ikke er de som bestemmer. De hevder at det er Fylkesmannen og Miljødirektoratet som bestemmer når alt kommer til alt. Det er bare tull! Rovviltforskriften er tydelig på at nemnda skal vedta forvaltningsplanen. Med andre ord: Det er politikerne som bestemmer! Gjennom den nye forvaltningsplanen kunne politikerne satt sitt merke på den regionale rovviltforvaltninga. Det gjorde de ikke, for de torde ikke å tale Fylkesmannen midt i mot.

 

Grete Liv Olaussen                                        
fylkesleder

Truls Halvari
styremedlem og rovviltkontakt