Norsk husdyrhold er helt i verdenstoppen når det gjelder dyrevelferd. En undersøkelse i regi av pelsdyrnæringas internkontroll, viste at 99,9 prosent av dyra var friske og uten skader.

Pelsdyralslaget har gjennom mange år arbeidet for å luke ut produsenter som ikke lever opp til de høye krav til dyrevelferd som vi stiller i Norge. Bilder av skadde eller syke pelsdyr, gir et svært negativt inntrykk av pelsdyrnæringa og landbruket generelt.

- Pelsdyr er ei viktig distriktsnæring, skriver Asbjørn Helland i denne kronikken.Næringa må fortsette sin harde selvjustis. Det er ikke rom for produsenter som ikke tar sitt ansvar som dyreholdere på alvor. Uhell kan oppstå i alt dyrehold, men det må være regelmessig tilsyn slik at skader eller sykdom blir oppdaget i tide.

Mattilsynet fattet i 2015 ingen vedtak om avvikling av dyrehold med rev eller mink. Av de 47 vedtak som ble gjort, gjaldt 19 tilfeller kjæledyr.

Bondelaget mener at alle dyr skal ha det bra, uansett produksjon. Reglene må følges, og det må få konsekvenser dersom de brytes. Pelsdyralslaget har ekskludert medlemmer som har brutt regelverket. Det er iverksatt strengere standarder internt, og om lag 80 prosent av alle pelsdyrgårder blir årlig inspisert av Mattilsynet. Om lag 75 prosent av disse er uanmeldte tilsyn.

Viktig distriktsnæring

Pelsdyr er ei viktig distriktsnæring. I Nord-Trøndelag har vi 11 pelsdyroppdrettere. På landsbasis er det 240 pelsdyrgårder, og om lag halvparten driver med pelsdyr i kombinasjon med annet husdyrhold.

Hold av pelsdyr er mulig på gårder med lite areal, og bidrar dermed til å opprettholde mange mindre gårdsbruk i distriktene.

Pelsdyrnæringa er også viktig som avtaker av slakteavfall fra matproduksjonen. Dyra nyttiggjør seg en ressurs som ellers ikke ville blitt utnytta.

Delte meninger

Mange stiller spørsmålet: Hvorfor må vi ha pelsdyr i Norge? Når vi ser fakkeltog mot pelsdyrhold, gjør det selvsagt inntrykk. Vi vet også at det er delte meninger i mange partier om pelsdyrhold.

Blir det bedre dyrehold om pels produseres i andre land med dårligere krav til dyrevelferd enn i Norge?

Det er viktig å møte motstanderne med respekt og dialog. For oss er spørsmålet enkelt: Blir det bedre dyrehold om pels produseres i andre land med dårligere krav til dyrevelferd enn i Norge?

Så lenge pels er en lovlig vare, og lovlig å importere, må det også være legitimt at det produseres her i landet under strenge krav til dyrehold, med en streng internkontroll og myndigheter som driver aktiv kontrollvirksomhet.

Behold dagens regelverk

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale la nylig fram ei ny stortingsmelding om pelsdyr. Der foreslår regjeringen en bærekraftig utvikling av norsk pelsdyrnæring, men med skjerpa krav til næringa.

Ett av forslagene i pelsdyrmeldinga, er å innføre forbud mot gruppehold av mink. I dag er det tillatt å ha fire dyr i samme bur. I meldinga foreslås det maks to dyr.

En slik regelendring vil påføre næringa store utgifter, og den faglige begrunnelsen er relativt svak.

Mange pelsdyroppdrettere måtte investere tungt da reglene for gruppehold ble endret i 2009. En ny endring nå, vil kunne påføre den enkelte oppdretter investeringer på 3-3,5 millioner kroner om antall dyr skal opprettholdes.

Med dagens skinnpriser, vil det ikke være mulig å ta så store investeringer. Resultatet kan bli nedlegging av bruk.

Tidligere har myndighetene fjernet frakttilskuddet for fôr, noe som har påført næringa et tap på rundt 20 millioner kroner. Pelsdyrnæringa opererer på verdensmarkedet, og frakttilskuddet skulle utjevne forskjellene i produksjonskostnad mellom distrikts-Norge og sentrale områder i Europa.

Det kan være fristende å spørre om det er en bevisst politikk å påføre næringa så store utgifter at den må legge ned, i stedet for å vedta et forbud. Det første alternativet fører til en langsom avvikling, mens det siste vil føre til erstatningsansvar, overgangstid og tilpasning.

Dyrevelferdsprogram

Norges Bondelag mener at vi må opprettholde dagens regelverk som tillater fire dyr pr bur. I tillegg til de økonomiske argumentene, er det lite faglig belegg for å hevde at dyrevelferden automatisk blir bedre ved å gå fra fire til to dyr.

Nederlandsk forskning på mink viser at det er viktigere hvordan dyra stelles og hvilket burmiljø de har, enn antallet dyr i buret. God kompetanse hos røkteren, såkalt miljøberikelse, og endringer gjennom avl, er viktigere velferdsfaktorer enn antallet dyr i buret.

Næringa har selv tatt grep og innført restriksjoner mot gruppehold av mink hvis en produsent ikke holder dyrevelferden på et godt nok nivå. Men et generelt forbud, vil man ramme flinke bønder som har bevist at de behersker sin produksjon og har god dyrevelferd også med gruppehold.

I stedet for forbud mot gruppehold, foreslår Bondelaget et dyrevelferdsprogram som skal ha rutiner for å dokumentere forholdene og ilegge sanksjoner, og at dette skal sørge for at dyrevelferden blir godt ivaretatt.

Av Asbjørn Helland,
leder i Nord-Trøndelag Bondelag