Jordbrukets krav lagt fram i dag - Mer matproduksjon på norsk jord!

– Definitivt et moderat krav, men forhåpentligvis vil dette stimulere til økt matproduksjon i Agder. Vi er imidlertid avhengig av å få gjennomslag for økning av budsjettmidler for at små og mellomstore bruk skal kunne få sin del av kaka. Nå er det under 1,2 prosent av statsbudsjettet som går til landbruk, mot 4,5 prosent for 30 år siden, så det bør være rom for en beskjeden økning her, sier leder i Vest-Agder Bondelag, Tor Erik Leland.

Leder i Aust-Agder Bondelag, Erik Fløystad, følger opp: - Spenningen fram mot statens tilbud ligger i, i hvilken grad, regjeringen er lydhøre overfor Stortinget. - En prøveordning som kan gjøre marginale arealer lønnsomme har vi etterspurt lenge. Den er nå med i kravet. Viktig for Agder er også styrking av tilskudd til beite og økt driftstilskudd til melkebruka, men jeg hadde nok ønsket meg ennå sterkere grep for å trygge distriktslandbruket.

- Norske bønder skal levere på bestillingen fra Stortingsflertallet om å produsere mer mat på den jorda vi har i Norge. Da må hele landet brukes, og alle bøndene må få mulighet til å satse, sa leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, i formiddag, da kravet ble overlevert til staten.

Jordbrukets krav har en ramme på 950 millioner kroner, finansiert med overføringer over statsbudsjettet og økte inntektsmuligheter i markedet.

Redusert inntektsavstand viktigste virkemiddel

- Kravet om økte inntektsmuligheter på 24 200 kroner per årsverk vil bidra til å redusere inntektsavstanden til andre grupper. Det må til for å styrke lønnsomheten og for å bruke jorda der den er. Dette er en klar invitasjon til regjeringa, sier Bartnes.

Aktivt landbruk over hele landet er løsningen og det må stimuleres til økt matproduksjon for en voksende befolkning.

- Det er viktig å beholde og videreutvikle særpreget ved det norske landbruket. Det handler om hvilket landbruk Norge skal ha. Trygg mat, friske dyr og levende bygder. Vi er stolte over at norske råvarer og et vakkert kulturlandskap danner grunnlag for titusen arbeidsplasser i næringsmiddelindustri, reiseliv og andre næringer over hele landet, avslutter Bartnes.

Framtidas matproduksjon skal produseres på en bærekraftig måte og med minst mulig klimaavtrykk.

Sentralt i årets krav er styrking av kornøkonomien og klimasmart landbruk

Det må produseres korn der det er naturgitte forutsetninger for det. Svak økonomi i kornproduksjonen fører til at jordene i stedet brukes til gras. Det svekker den totale matproduksjonen i landet.

- Hvis Norge øker kornproduksjonen, blir vi mindre avhengig av import. Å bedre økonomien til kornbøndene bidrar til å gjøre norsk matproduksjon mer robust, sier Bartnes.

Framtidas landbruk må sette klima i fokus. - Vi skal produsere mer mat, og vi skal gjøre det på en bærekraftig og klimavennlig måte, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes og foreslår ni tiltak i jordbrukets krav.

- I kravet prioriterer vi virkemidler for å øke bruken av norsk gras og beite som fôr. På den måten utnytter vi best de norske ressursene. Det bidrar til et aktivt landbruk over hele landet, sier Bartnes. Han legger til at økt beitebruk gjør at landbruket blir mindre avhengig av importert råvare til kraftfôr.

- Vi må ta vare på det vi vet fungerer. Av klimahensyn bør det opprettholdes en mangfoldig og spredt bruksstruktur. Ensretting og sentralisering gjør oss mer sårbare i et krevende klima og øker presset på jorda, sier Bartnes. - En produksjon spredt over hele landet gjør oss mindre sårbare for klimaendringer og ekstremvær.

Her er hele Jordbrukets kravdokument