- Der jordbruket har levert et nøkternt krav som legger til rette for fremtidige utfordringer og klimaendringer, kommer staten med et tilbud som er helt blottet for fremtidsperspektiv, sier Grete-Liv Olaussen.

Tilbudet fra staten er å redusere budsjettoverføringene med 110 millioner og at jordbruket kan øke målprisene med 190 millioner kroner.  Dette harmonerer dårlig med ministerens mål om billigere mat til forbrukerne.
Behovet for modernisering og viljen til å investere for fremtiden blir møtt med at 60 millioner kroner av investeringsmidlene «forenkles» bort.  Landbrukets evne til å reinvestere, utvikle og fornye seg styres i stor grad av lønnsomhet og kapitaltilgang. Dette er grunnlaget for at næringa over tid skal ha en bærekraftig utvikling, og det krever investeringsvirkemidler både over og utenom jordbruksavtalen. 

Klimaendringene som fører til hyppigere og større overvintringsskader er møtt med at tilskudd til overvintringsskader på eng er fjernet.  Behovet for dreneringsmidler for å øke avlingsnivået pr. dekar jord er møtt med at pengene heller skal brukes til utsiktsrydding av kantsoner på Vestlandet.  Formålet med jordbruksoppgjøret er at pengene over statsbudsjettet i hovedsak skal stimulere til produksjon av trygg og god mat.  Det er ikke så mye mat som produseres i veiskråninger, med unntak av det som beitedyr sørger for.  Et vakkert kulturlandskap er en av tilleggsverdiene som følger av dyr på beite som holder landskapet åpent. 

Utnyttelse av gras- og beiteressursene i utmark og innmark fører til økt matproduksjon og miljøvennlig ressursutnyttelse. Tilbudet fra staten er å redusere 53 millioner kroner i tilskudd til innmarksbeite.  Dette kommer samtidig som sauenæringa er pålagt tidlig nedsanking og ha sauen på innmark for å redusere tap til rovvilt.
Inndelingen av fylkesvise melkekvoteregioner er et virkemiddel som ikke koster penger over statsbudsjettet, og som er med på å sikre stabil leveranse av råvarer til næringsmiddelindustrien i eget fylke, både melk og kjøtt.  Bondelaget krever å beholde inndelingen i 18 soner, mens det nærmest er blitt en prestisjesak for regjeringen å forenkle det slik at man skal kunne kjøpe og selge kvoter innenfor større geografiske områder. 

I Finnmark kan vi se hva som har skjedd i fiskerinæringa med de konsekvenser det får for næringsmiddelindustrien og kystsamfunn, og ta lærdom av det, selv om det ikke er direkte sammenlignbart.  Når markedskreftene skal styre, så vil melkekvotene på sikt forsvinne ut av fylket.  Jordbruksnæringa i Finnmark er marginalt når det gjelder antall bruk, og markedet for kjøp av melkekvoter vil raskt bli mettet.
- Tilbudet fra sittende regjering er fullt av selvmotsigelser der virkemidlene ikke er innrettet for å nå målet om økt matproduksjon», avslutter fylkeslederen.


Kontaktperson Grete-Liv Olaussen, tlf 41646168