Offensive, kunnskapsrike og miljøsmarte bønder skjønner at det er en sammenheng mellom naturens bærekraft, intensiv produksjon og pris på maten som produseres. Nå håper vi at også offensive, kunnskapsrike og miljøsmarte forbrukere skjønner denne sammenhengen.

Det vi vet i dag, visste vi ikke i går. Forskning gir oss kunnskap. Men kan vi noen gang bli sikker på at vi noen gang får riktig kunnskap? I 1928 beskrev Sir Alexander Fleming den bakteriedrepende virkning av muggsoppen Penicillium notatum og kalte det aktive stoff penicillin. Ernst B. Chain og Sir Howard Florey viste i 1940 at penicillin kan brukes til behandling av bakterieinfeksjoner, og det ble tilgjengelig i større mengder i 1942–43. Hva visste de da om utviklingen antibiotika fikk?

Thomas Alva Edison (1847-1931) sa at ”framtidens lege gir ingen medisin, men vil sørge for at pasienten blir interessert i menneskekroppen, i hva hun skal spise og i hva som gir sykdom og hvordan sykdom han forhindres”.  Og der strides de lærde – hva skal vi spise?

En periode var mettet fett farlig, så var det mettet fett som gjaldt. Og sukker ble dømt til å være farlig. Å tilføre kroppen for mye proteiner er heller ikke bra. Så var det alle disse mikroorganismene da. Enn så lenge kunne vi ”bare” bli matforgiftet hvis vi hadde håndtert maten feil. Men så kom disse resistensmekanismene inn og laget krøll. Og hvor lenge har egentlig de vært der? Nå sier Veterinærinstituttet at de har vært der i alle fall siden år 2000. Sikkert da de begynte å forske på det.

I all produksjon enten den er skapt av naturen eller av menneskene gjelder loven om det avtagende merutbytte. Media har gitt et bilde av at vi har en kyllingproduksjon her i landet som bruker antibiotika og kyllingene står ikke på føttene fordi de vokser så fort. Narasin er et tilsetningsstoff som kan ha virkning som antibiotika. Men de lærde strides. Nå er næringa føre var og starter en prosess for å ta bort narasin fra fôret. Dette kan ikke gjøres over natta, da kan det virkelig bli behov for å bruke antibiotika. Den norske kyllingproduksjonen har den laveste bruk av medisin i verden.  Enkelte besetninger her har enda ikke hatt behov for medisinering med antibiotika.

Når det gjelder kyllingene som ikke står på føttene, kan vi si at det er den kyllingen som har vært grådigst i matfatet. Avl har gjort at kyllingen utnytter fôret godt og dermed vokser raskt. Men den står absolutt på føttene. Gir vi den ca 10 dager ekstra i kyllinghuset og kraftfôr basert på norsk korn, vil den oppnå samme vekt. Men da må forbrukeren tåle en helt annen pris.

Den norske bonden og landbruksnæringa vil nok en gang gjøre det vi kan for en bærekraftig og trygg matproduksjon. Sør-Trøndelag Bondelag gikk tidlig i høst ut og sa at mat og helse er et kjempeviktig tema, og det er viktig at å belyse alle sider rundt resistensproblematikken når det gjelder antibiotika.  Vi mener norsk landbruk skal ha en målsetning om å fjerne resistensproblematikken i fjørfeproduksjonen i Norge. Forskning på hvor resistensen oppstår og hvordan den går videre mener vi er viktig å finne ut av. Fakta og kunnskap må på bordet, både for å advare og berolige. Og vi har sagt det mange ganger – industrilandbruk med store besetninger har større smittepress enn landbruk over hele landet med mindre besetninger. Det handler om bærekraft.

Sør-Trøndelag Bondelag

Lars Morten Rosmo, fylkesleder Sør-Trøndelag Bondelag

Berit J Sølberg, rådgiver Sør-Trøndelag Bondelag