Kjøtt og melk produsert på gras er klimasmart
Norsk matproduksjon skal være klimasmart og trygg, det er de fleste enige om. Hva som må gjøres og hvilke virkemidler vi bør bruke er det diskusjon om. Denne sommeren er det den konservative tenketanken Civita som har satt i gang debatten med sitt forslag om å avgiftslegge kjøtt som produseres på gras. Civita har laget en rapport om matproduksjon og klima. Budskapet er at landbruket er særbehandlet i klimapolitikken og har sluppet billig unna som en klimaversting. Avgiftslegging av kjøtt produsert på gras skal endre forbruket over på, det Civita mener er mer klimavennlig hvitt kjøtt, produsert på korn.
Det er riktig at matproduksjon fører til klimautslipp og at vi skal produsere maten på en klimavennlig måte. Men er svaret å slutte å produsere mat til folk på gras? spør fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag, Lars Morten Rosmo, i dette innlegget. Isolert sett, med utslipp av klimagasser som eneste parameter, har Civita et poeng. Utfordringa er at konsekvensene er langt mer negativ, også for klimaet.
Målet med en slik avgift må være å redusere eller slutte å produsere melk og kjøtt på gras. Da vil konsekvensen være økt forbruk av korn til husdyrfôr, økt konkurranse om det kornet som også brukes til menneskemat, og økt pris på den viktigste matvaren i verden. For oss i rike Norge vil dette være til å leve med så lenge det er nok korn å kjøpe, slik at vi kan importere det vi trenger for å supplere egen produksjon.
Men hva med Egypt, verdens største importør av hvete? Der lever store deler av befolkninga fra hånd til munn og vil ikke være i stand til å betale en økt pris på korn og brød. Konsekvensen blir fort som i 2010, opprør, sosial uro og vold. Den gangen utløste økte matpriser et folkelig opprør i mange land i Nord-Afrika, som endte i vold og tragedie for de fleste land. Det finns mange land der store deler av befolkninga ikke vil være i stand til å betale en økende pris på grunn av klimaavgift på kjøtt produsert på gras.
Samtidig vil de rike og privilegerte, som Civita representerer, kjøre på biodrivstoff. Mye av dette biodrivstoffet produseres på jord som kunne vært brukt til matkornproduksjon, og bidrar i tillegg til økt kornpris og forverra situasjon for de fattige i verden.
For Norge sin del vil dette bety utfasing av matproduksjonen i fjord, fjell og dalbygder. Matproduksjonen i Norge er for en stor del basert på foredling av gras til melk og kjøtt. Klima og jordkvalitet gjør ikke kornproduksjon til et alternativ. Konsekvensen er gjengroing og avfolkning i store deler av landet som har matproduksjon som en grunnstein i samfunnet. Rennebu er en av mange kommuner i Sør-Trøndelag som vil være i en slik situasjon. Er det klimasmart å avfolke kommuner som Rennebu, og flytte befolkninga til storbyene våre? Jeg mener resonnementet til Civita bygger på en for smal og feil definisjon på hva som er miljøvennlig. Det er klimasmart å foredle vår viktigste naturressurs, gras til mat i en verden som trenger mer mat.
Jeg forundres også over at Civita velger å foreslå avgiftslegging for å produsere maten på en mer klimavennlig måte. Den «norske landbruksmodellen» har en rekke verktøy som kan brukes for å produsere mer sunn mat på en klimasmart måte. I stedet for å avgiftslegge maten bruker vi regler og støtteordninger slik at vi i fellesskap kan styre produksjonen av maten på en klimasmart måte. Ved å bruke felleskapets midler omfordeler vi kostnadene med deler av matproduksjonen fra de aller rikeste til barnefamilier og de som tjener lite. Det er en effektiv og god måte å bygge en velferdsstat med mindre forskjeller mellom folk på. De fleste av oss er stolte av at vi har et samfunn med små forskjeller som utjevner levekostnadene mellom folk. Landbruks- og matpolitikken kan både være klimasmart og samfunnsbyggende med å bruke den verktøykassen vi har i norsk landbrukspolitikk.
Norsk matproduksjon har, i likhet med andre land sitt landbruk, klare forbedringsområder for å produsere maten på en mer klimasmart måte. Vi må utvikle kunnskapen og politikken slik at vi unngår å bruke for mye drivstoff til transport, vi kan bli dyktigere til å utnytte naturgjødsla i åker og eng og vi kan produsere gass og dermed energi på mye av gjødsla før vi sprer den på åkeren. Når vi nå ser klimaet endre seg til villere og våtere må vi bli dyktigere til å utvikle og bruke maskiner som ikke ødelegger jordstruktur, reduserer avlinger og ødelegger for de viktige mikroorganismene i jorda. Vi må grøfte mer enn i dag for å få bort vatn for å øke avlingsnivået og bedre jordas evne til å lagre klimagasser. Jord i god hevd og god kvalitet har best evne til å lagre klimagasser. Brakklagt og vassjuk jord binder mindre klimagasser, er mindre klimasmart og produserer ikke mat.
Jeg skulle ønske at Civita kunne se sammenhengene og ta tak i de viktige tiltakene som utvikler norsk matproduksjon i mer klimasmart retning og øker matproduksjonen. Problemet er at Civita ønsker en landbrukspolitikk som virker stikk motsatt, med mer transport, tyngre maskiner, mer jordpakking og mindre produksjon til ulempe for de fattige i verden. Avgift på kjøtt produsert på gras blir symbolpolitikk og avlat for en rik elite som gjerne vil leve som før, men gjøre noe for klimaet.
Det er klimasmart å produsere mat på gras, verden er avhengig av det. Vi trenger myndigheter som ser sammenhengene og våger å ta grep for økt matproduksjon på en klimasmart måte.
