- Alle disse elementene er med og gir oss det landbruket vi har i dag. Det sikrer oss landbruk over hele landet. Det sikrer oss stabile rammevilkår. Ja, kort sagt sikrer det oss norsk mat på bordet.

Ideologi kan være vel og bra, men jeg vil be landbruksministeren å legge fra seg sitt gammeldagse rendyrkede markedsliberalistiske tankesett, og forholde seg til at det ikke er noe brukbart verktøy når det gjelder jordbruk og matproduksjon, sa Inge Martin Karlsvik.

 

Her er hele talen til fylkesleder Inge Martin Karlsvik på årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag:

I september våknet vi alle opp til en ny poitisk hverdag. Norges befolkning ønsket forandring, eller iallfall nye ansikter. Vi gikk fra rød-grønn regjering til blå-blått flertall.

Fylkesleder Inge Martin Karlsvik (t.v.) og ordfører i årsmøtet, Oddvar Tynes (Foto: Arild Erlien).Det var ikke uventet, meningsmålingene hadde vist dette lenge. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at Norges Bondelag hadde advart mot dette og jobbet mot et annet flertall på Stortinget. Bondelaget analyserte de forskjellige partienes programmer, og regnet på hvordan dette kunne få innvirkning på den norske bonde.

Mange har kritisert Bondelaget for å være så tydelige, men vi må huske at selv om vi er partipolitisk nøytrale, så er vi ikke nøytrale når det kommer til landbrukspolitikken.

Satte kaffen i halsen!

Når så regjeringen ble utnevnt var det nok mange, ikke bare jeg, som satte kaffen i halsen en hustrig oktobermorgen. Da ble det klart at landbruksministeren ikke kom fra Høyre som vi alle hadde ventet, men fra Frp.

Nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, gjestet årsmøtet, her i samtale med fylkesleder Inge Martin Karlsvik (Foto: Arild Erlien)Aftenposten omtalte Listhaug som en politiker som hadde stor gjennomslagskraft, og som likte å provosere til strid. Det siste har vi i landbruksnæringen kommet til å oppleve.

Vi ser at alle de viktige bærebjelkene i landbruket er i spill. Det gjelder markedsordninger, jordvern, importvern, distrikts og strukturprofilen i tilskuddssystemene osv. Alle disse elementene er med å gi oss det landbruket vi har i dag. Det sikrer oss landbruk over hele landet. Det sikrer oss stabile rammevilkår. Ja, kort sagt sikrer det oss norsk mat.

Markedsregulering under lupen

Markedsregulering er under lupen. Listhaug har sagt at hun vil se på ordningene med markedsregulering. Samvirket har sagt at dette er helt greit. De mener ordningen vi har er så god at den tåler å bli ettergått i sømmene.

Markedsreguleringen skal skape samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Den skal sikre bonden avsetning for sine varer til priser i tråd med jordbruksavtalen. Ikke minst skal den sikre forbrukeren sine interesser med at varene foreligger til en hver tid til stabile priser.

Tidligere denne uka ble mandatet til gruppen som skal se på ordningen kjent. Fra å være en ordning som skal bidra til lønnsom landbruksproduksjon i

hele landet, skal det nå bli ei ordning som sørger for mest mulig konkurranse og bedre ressursutnyttelse i verdikjeden».

Utvalget skal vurdere om markedsreguleringen kan avvikles på enkelte områder. Det er også et mål å gjøre den mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene.

Målet er ikke lenger at den skal være et verktøy for å sikre landbruket og forbrukere, men den skal sikre de som har kapitalinteresser inne i verdikjeden for mat. Her flyttes makt bort fra bonden.

Jordvernspolitikken

Et annet eksempel er jordvernspolitikken til regjeringen. For en regjering som har sagt at de ønsker å styrke norsk matproduksjon, er det rart at de bygger ned mer og mer av landets beste matkornjord. Matjord har gått fra å være noe man dyrker mat på, til å bli noe man spekulerer i.

Å si at man har respekt for lokaldemokratiet pga at lokale kommunestyrer har sagt ja er for meg en merkelig argumentasjon. Kommunene styrer etter Norges lover. Det er det regjering og storting som har ansvaret for. Her er det snakk om ansvarsfraskrivelse.

Ideologi kan være vel å bra, men jeg vil be landbruksministeren å legge fra seg sitt gammeldagse rendyrkede markedsliberalistiske tankesett, og forholde seg til at det ikke er noe brukbart verktøy når det gjelder jordbruk og matproduksjon.

NOK mat??

I går var vi på konferansen Norsk mat på bordet. Kanskje er det på tide at vi nordmenn ikke bare spør om norsk mat, men også om det er NOK mat.

Verden sin befolkning øker år for år. Det samme har faktisk matproduksjonen gjort. Vi har nesten hvert år hatt rekorder i kornavlinger på verdensbasis. Likevel minker verdens matvarelagre!

Det vil si at vi forbruker mer mat enn hva vi produserer på verdensbasis. Befolkningsveksten har skyld i noe, men også like viktig er det at land som Kina og India går fra et ris og kornbasert kosthold, til å ete kjøtt og melkeprodukter. Noe som er langt mer ressurskrevende.

Når vi i tillegg vet at klimaendringene gjør store områder mindre fruktbare er det galskap at vi ikke er mere sjølforsynte med mat i Norge. Politisk uro i Svartehavsregionen, Europas kornkammer, gjør heller ikke situasjonen bedre. Faren for krig ser heldigvis ut til å være over for to av verdas dominerende korneksportører, Ukraina og Russland.

Vi lever i den tro at vi kan kjøpe den maten vi trenger for våre oljepenger. Men ingen regjering vil selge ut maten fra egen befolkning. Da sitter den ikke lenge.

Beredskapslagring

I en slik situasjon er det et paradoks det er landbruket som fører an i debatten om beredskapslagring av matkorn. Kornlager er et nasjonalt ansvar som handler om sikkerheten for det daglige brød for Norges befolkning, og ikke først og fremst et landbrukspolitisk spørsmål. Når delvis statseigde Cermak ønsker å selge Stavanger havnesilo, Norges største kornlager, til riving er det for meg den komplette galskap. Når samtidig staten skal utrede kornlagring er paradokset komplett. Bygging av nytt anlegg vil komme på langt over en milliard kroner.

Det er ikke bondens ansvar å drive beredskapslagring av korn. Det er et spørsmål om nasjonal beredskap, men hvis landbruks-Norge blir bedt om å ta dette ansvaret, så er vi klar.

Jordbruksforhandlingene

Vi er snart klar for jordbruksforhandlingene, jeg vil takke alle lokallag for sine uttaler. Her er det mye godt arbeid. Årets forhandlinger er mer spennende enn på lenge. Vi skal forhandle med ei regjering som har som uttalt mål å redusere overføringer og målpriser. Noe det ikke er stemning for på Stortinget.

Jeg spår også at flere av bærebjelkene blir satt under press. Som Kvotesystem. Struktur og distrikt osv. Regjeringen vil nok prøve å fange oss, slik at vi blir nødt til å skrive under en avtale som er for dårlig ved å legge inn noen feller som vi kan klare å forhandle bort.

Det er ikke noe sikkert at vi klarer å komme i mål med en avtale, men vi må alltid gå inn i forhandlingene med det for øye. Hvis vi signaliserer brudd på forhånd legger vi ikke nok press på dem til å komme med et godt åpningstilbud som er egnet som forhandlingsgrunnlag. I år er det iallefall viktig at vi har stor tillit til vårt forhandlingsutvalg.

Les også:

Gjenvalg til styret - klikk her

Bonden har verdens viktigste yrke