Å elske en bonde

Av Karin Hovde   

I samarbeid med Norges Bondelag, Kvinneutvalget i Norsk Bonde- og småbrukarlag og Norges Bygdekvinnelag, inviterer KUN til konferansen "Å elske en bonde".

Under temaet "Hvordan elske en bonde?" spør vi forskere, samlivseksperter, jurister og bønder om gode råd i en nasjonal konferanse som arrangeres 10. desember på Røde Kors konferansesenter i Oslo. Meld deg på her!

Med denne konferansen vil vi spre kunnskap om utfordringer rundt samliv og skilsmisse i landbruket. Vi inviterer næringa selv, organisasjonene, landbruksforvaltningen, rådgiverapparatet i landbruket og familievernkontor som møter landbrukspar.

Forskningsprosjektet «Kjærlighet i landbruket – en risikosport? Ekteskap, samboerskap og skilsmisser i landbruket» fra Norsk senter for Bygdeforskning avdekker at samlivsbrudd kan være svært problematisk både følelsesmessig, økonomisk og juridisk hvis man bor på gård. Der er mange hensyn å ta. Familiegården som har vært en ramme om livet til paret og ungene, skal drives videre og det er det ikke bare å selge huset, og dele oppgjøret.

Det er ofte tilflyttede kvinner som kommer dårlig ut av samlivsbruddene. Etter å ha jobbet på gården i tiår risikerer de å stå igjen med tomme hender. Til nå har det vært en større andel bønder som er gift sammenliknet med befolkningen ellers, samtidig som det har vært en lavere andel skilte. Men statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at antall skilsmisser i landbruket er økende, og at samboerskap blir stadig mer vanlig i landbruksbefolkningen.

Erfaringer fra Familievernkontoret i distriktet bekrefter disse funnene og ser at mekling og parterapi for landbrukspar byr på andre utfordringer enn ellers. Vi avdekker en konflikt mellom hensynet til næringa, gårdsbruket og hensynet til partner som flytter inn. Dette handler om muligheten for likestilt eierskap og likeverdighet i parforholdet.

Sammen med Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning og Norsk Senter for Bygdeforskning har KUN har gjort en undersøkelse om betydningen av partners involvering i gårdsbruket. Her ser vi at lønnsomheten i landbruket gjør at muligheten for å jobbe sammen på gården blir mindre og mindre. Dette gjør at den utearbeidende parten blir mer distansert fra drifta samtidig som lønnsarbeidet er en forutsetning for at det hele går rundt. Arbeidsbelastningen i landbruket fører også til at driverens mulighet til å ta del i familieliv utenom det som foregår i arbeidsfellesskapet på gården er begrenset. Det har betydning for den generelle trivselen, parforholdet og driften på gården om partner engasjerer seg i gården og at paret klarer å etablere et fellesskap med dette som utgangspunkt. Som en av informantene i prosjektet uttrykker det: "Det er ikke et yrke, men en livsstil som krever mye av begge parter”.

Kvinner eier i dag hver fjerde landbrukseiendom, de er i mange tilfeller sameiende, og ekteskapsloven gir også partner eierskap til bruket over tid. Vi har sett at det er stor usikkerhet om betydningen av eierskap i landbruket. Rådgiverapparatet vet ikke hvilke konsekvenser valg av samlivsform har for eierskapet, og hva ektefeller og samboere kan gjøre for å trygge hverandre og driften på gården. Gårdbrukerparet selv er også usikker på realitetene rundt eierskapet fordi det er et vanskelig tema å ta opp.

Ulike fagmiljøer som Familievernkontor, Landbrukets HMS tjeneste, rådgivere i landbruket og landbrukskontorene i kommunen er opptatt av problematikken rundt samliv og gårdsbruk, men har lite kunnskap om tema. Vi ønsker derfor å spre kunnskap gjennom en nasjonal konferanse, media og diskusjoner i de ulike fagmiljøene.

Mer informasjon om prosjektet.