Den 11. januar var Norges Bondelags representantskap samlet til ekstraordinært møte for å vedta videre strategi for arbeidet med regjeringens jordbruksmelding som ble lagt fram før jul.
 

Lars Petter Bartnes innledet representantskapsmøtet med å advare mot regjeringens «billigmat-modell» for norsk landbruk, hvor hovedmålet er mest mulig kostnadseffektiv matproduksjon.
 

- Regjeringen forsøker å redusere norsk landbruk til et verktøy for billigst mulig mat, og ignorerer de norske forbrukernes ønske om trygg og bærekraftig matproduksjon fra gårder over hele landet. I meldinga finner vi ikke satsingsforslagene som skal gi muligheter for økt verdiskaping på fornybare ressurser, sa bondelagslederen.
 

I innledningen pekte han på at regjeringens forslag om å fjerne markedsordningene for korn, egg og geitemelk og å svekke velferdsordningene i landbruket, vil øke bondens risiko og gjøre landbruket mindre attraktivt som næringsvei.
 

- Markedsordningene som ivaretas av TINE, Nortura og Norske Felleskjøp utgjør sammen med velferdsordningene et sikkerhetsnett for bonden som skaper trygghet til å investere i egen drift. Regjeringens forslag gjør det vanskeligere for de som vil satse på næringa vår, sa Bartnes.
 

Det var høy temperatur under debatten i representantskapet og flere pekte på at regjeringens jordbruksmelding vil sentralisere norsk landbruk på bekostning av distriktene, og ønsket å avvise hele meldinga. Forslaget i jordbruksmeldingen om å halvere antallet kvoteregioner for melk ble løftet fram som ett av flere eksempler på hvordan regjeringen vil svekke distriktslandbruket.
 

- Stortinget må nå gi tydelig beskjed om at det fortsatt skal være rom for et mangfold av gårdsbruk, tilpasset naturen og landskapet over hele landet, sa Bartnes.
 

Bondelagslederen var fornøyd med retningen fra et samlet representantskap.


- Jeg er glad for at vi som næring står samlet, det gir tyngde i den videre kampen for en framtidsretta jordbrukspolitikk, avsluttet han.

Les hele vedtaket fra representantskapet her.