Vårens vakreste eventyr...

Kravet er overlevert. Har organisasjonene bedt om ordninger som vil hjelpe meg på min gård? Klarer vi å få løst noen av de utfordringene vi så smertelig er klar over at vi har med dette kravet?

Før årets forhandlinger har vi fått dokumentert hvordan det står til, spesielt i melkeproduksjonen.

Vi har fått rapporter og forskningsresultater som underbygger det bøndene har sagt i flere år.

Samdriftene
Vi har nå fått tall som underbygger det samdriftene begynte å si for noen år tilbake – det er ikke økonomi i melkeproduksjonen til å fornye driftsapparatet. Nyinvesteringene i norsk melkeproduksjon har vært preget av en stor tyngde samdrifter. Økonomien har vært for dårlig over tid, og for å løse dette har mange av oss valgt å gå inn i samdrift for å kunne investere i ny driftsbygning . Dette er noe av grunnen til at det var samdriftene som først ropte «varsku», rundt økonomien. Staten tok inn rasjonaliseringsgevinsten samtidig som de fikk smake på kapitalkostnaden. Undersøkelsen «Lykkelig som stor?» konkluderte med at det går an å rasjonalisere inne i fjøset, men ikke ute på jordet. Og at de flinkeste samdriftene som var med i undersøkelsen tjente penger, men hvis de hadde bygd i dag – til dagens kostnadsnivå – hadde heller ikke disse tjent penger.

Gjelda et problem
Budsjettnemndas tall tegner et annet bilde hvis man ikke analyserer tallene og ser hva de sier. I disse tallene har melk kommet ut som en «vinner» de siste par årene. Men med en gjeldsbelastning på 600000 kroner i budsjettnemndas tall, og når man vet at et nytt fjøs i dag vil koste mellom fem og ti millioner, skjønner de fleste at tallene ikke ser helt bra ut når man legger inn virkelig gjeldsbelastning i regnestykket. Rentebyrden er i budsjettnemndas tall er på 30000 kroner – med seks millioner vil den da være på 300000. Av en inntekt på 242000 er det da ikke så mye igjen...

Mange spør hvordan dette er mulig. Av egen erfaring kan jeg si at takket være lønnsinntekt til ektefelle så går det, og her er det mange skjulte «støttebidrag» fra ektefeller.

Budsjettnemnda sier også noe om at svineproduksjonen sliter, og for disse kan nok det fokuset som har vært og er på melk , virke noe underlig. Det som kan sies er at det akkurat nå har det vært nødvendig å kjøre fram melka og prioritere den. Men svinenæringa er ikke glemt den heller...

Moderasjonslinja
Vi vet at det blir vanskelige forhandlinger. Lars Peder Brekk har snakket omfordeling og moderasjonslinje. Og flere av hans regjeringspartnere har snakket om det samme. Men for oss i Bondelaget virker det noe underlig at det er yrkesgrupper som ligger nederst på inntektslista som skal sørge for dette. Det er vel nettopp i tider med moderasjon og måtehold fra de andre at det går an å løfte lavinntektsgrupper. Dette har vi tro på og vi mener det er rettferdig.! Med over 80 prosent oppslutning i ryggen på at landbruket i Norge skal opprettholdes på dagens nivå, håper jeg at vi også får forståelse for de eventuelle aksjonene vi må gjennomføre hvis regjeringa ikke har forstått situasjonen i landbruket.

Vi går inn i forhandlingene med det som mål at vi skal komme til en avtale – brudd er ikke ønskelig! Men hvis vi ikke klarer å få til en avtale som løfter oss ett skritt i riktig retning, er det denne gangen ingen vei utenom ett brudd.

Vi håper at alle i Distrikts-Norge er med og støtter opp om landbruket og at vi i næringa tar den kampen som er nødvendig hvis det blir ett brudd!

Av Trine Hasvang Vaag,
leder i Nord-Trøndelag Bondelag