- Vi har over tid ikke evnet å skjøtte drifta vår godt nok, slik at vi blir foretrukket, sa Bartnes i sin innledning. Han var ikke snauere i sin oppsummering:
- Vi i Nortura er avkledd. Dette innlegget kunne jeg ikke holdt i vår. Da hadde vi ikke kontroll over egen virksomhet, sa Lars Petter Bartnes.
"Den man elsker, tukter man" heter det i ordtaket. Og sjelden har det passet bedre enn som en bekrivelse på debatten om landbrukssamvirket.
- Nortura har de siste åra prøvd å feilinformere oss som eiere. De har sagt de har drevet godt. Men nå innrømmer de at de ikke har drevet godt nok. De har solgt eiendommer for å pynte på tallene, sa Kåre Peder Aakre fra Nærøy.
Han var sterkt bekymret for utviklinga også i de andre samvirkebedriftene, og nevnte spesielt Tine. Meieriselskapet har et investeringsbehov på 9 milliarder kroner, samtidig som det driver sidevirksomheter med store tap. Han mente at tapene Tine har eller kommer til å pådra seg, vil utgjøre 25.000 kroner pr 100.000 liter kvote.
- Kan Bondelaget sitte stille og se på at Tine taper så mye penger? spurte Aakre.
- Tine, Nortura og Felleskjøpet har vært lekegrind for blårussen. De har hatt lett tilgang til kapital, de har eiere som har vært lette å ha med å gjøre, og det har sjelden fått konsekvenser for de som står bak, fortsatte Aakre.
Arne Okkenhaug fra Verdal var enig i at organisasjonene må drives best mulig, og han var enig i mye av kritikken.
- Men det som gjør meg provosert, er at det virker som det handler om vi og dem. Men det er de samme. Vi må gjøre jobben selv, og slutte å snakke om oss og dem, sa Okkenhaug.
Terje Solbakk fra Nærøy var enig i at drifta av landbrukssamvirke er bøndenes ansvar.
- Vi må engasjere oss i langt større grad enn i dag. Når vi ser det elendige engasjementet på medlemsmøtene, har vi oss selv å takke. Hvis vi ikke får inn tillitsvalgte som stiller kritiske spørsmål, tør jeg ikke tenke på hvor det ender, sa Solbakk.
Debatten penset naturlig nok også innom truslene mot samvirke, og da i første rekke Remas framstøt for å få hånd om hele verdikjeden for egg.
Jonas Vie fra Grong sammenliknet private aktører som Rema med væreier Mack i Knut Hamsuns Benoni og Rosa.
- Mack sitter i badekaret omgitt av kvinner som skrubber ham på ryggen. Han hadde monopol på oppkjøp av fisk, han bestemte prisen og han ga kreditt til fiskerne når de ikke klarte å overleve på den inntekta de fikk, sa Vie som advarte sterkt mot slike løsninger i landbruket.
- Vi må tenke oss godt om. Skal vi stå med lua i handa og nøye oss med smuler, eller skal vi ta del i verdikjeden for å ta ut best mulig pris? spurte Steinar Klev fra Inderøy.
Fylkesleder Jon Trøite viste til to konkrete eksempler fra grøntsektoren for å illustrere hvordan de store kjedene opptrer. Begge viste at når kjedene plutselig bestemmer seg for en kampanje, dumpes prisen og lokale grøntprodusenter får ikke levere de produktene de var forespeilet.
Trøite svarte Aakre med at arbeidsfordelingen mellom Bondelaget og samvirke gjør at Bondelaget ikke kan legge seg oppi de rent forretningsmessige avgjørelser i samvirkeselskapene. Men signalene fra medlemmene blir sendt videre. - Vi må bli bedre til å gi konstruktiv kritikk, sa Trøite.
Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag sa at Bondelaget ikke alltid er enige med samvirke, noe det også blir gitt tydelig beskjed om. Av og til syntes kanskje samvirke at Bondelaget var vel tydelig, ifølge Bjørke. Men også han tok selvkritkk. - Det er mulig vi som er samvirkefolk, har vært for lite kritiske, sa bondelagslederen.