- Han kom til sine egne, og de kjente ham, sa fylkesmann Inge Ryan da han mandag ønsket statsråden velkommen til heimfylket Nord-Trøndelag.
Og det var mange kjentfolk til stede for å høre Lars Peder Brekk orientere om landbruksmeldinga. Blant dem leder Kåre Peder Aakre i Nord-Trøndlag Bondelag, som var en av dem som holdt forberedte innlegg etter Brekks innledning.
- Det står mye bra i meldinga, sa Aakre, og trakk fram matsikkerhet og sentrale virkemidler som importvern, samvirke, jordbruksforhandlingene og budsjettstøtte.
Men han ønsket mer forpliktende mål om sjølforsyning, og at den reell sjølforsyninga må være 50 prosent. I dag er importert råstoff til kraftfôr ikke med i beregninga.
- Det står at inntekt er avgjørende for måloppnåelsen. Dette er helt riktig beskrevet. Vi trenger mer tydelige signal om et inntektsløft, sa Aakre, som fikk støtte av leder Knut Sjøvold i Sør-Trøndelag Bondelag.
- Det står klart i meldinga at vi er avhengig av inntekt for å videreutvikle og rekruttere til næringa. Denne diskusjon vil vi ha hele tida, også i tida framover, sa Brekk, som mente
Landbruks- og matministeren sa at meldinga legger opp til en stor økning i matproduksjonen, med vekt på å bruke norske ressurser. For å få til det, skal vi ha et variert landbruk over hele landet.
Stort investeringsbehov
Distriktspolitiske hensyn skal veie tyngre framover, og sonene for de landbrukspoitiske virkemidler skal vurderes.
- Områder av landet der landbruket spiller en sentral rolle, og med befolkningsnedgang, skal gis økt oppmerksomhet i prioritering av virkemidler og innsats. Dette gjelder særlig deler av fjellområdene i Sør-Norge, Nord-Norge og deler av Nord-Trøndelag og Vestlandet, sa Brekk.
Han sa også at det skal lønne seg å investere, og at regjeringen vil gjøre det lettee å foreta nødvendige oppgraderinger.
Ordfører Bjørn Arild Gram i Steinkjer påpekte at investeringsbehovet bare i melkeproduksjonen i landets tredje største melkekommune, er 25 millioner kroner pr år.
- Investeringvirkemidler er nødvendig. Det generelle inntektsnivået i dag vil ikke kunne realisere regjeringas produksjonsmål, fastslo Gram.
Rovdyrpolitikken må omlegges
Han sa at Steinkjer har et mål om å øke produksjonen av sauekjøtt. Men rovdyrtrykket flytter seg sørover etter hvert som saueholdet avvikles i Indre Namdal.
- Men en forutsetning for at vi skal lykkes, er en betydelig omlegging av den nasjonale rovdyrpolitikken. Hvis ikke frarådes en videre utbygging av sauenæringa i Steinkjer, sa Gram.
Han var også sterkt kritisk til forslaget til rovviltforskrift fra Miljøverndepartementet, der det foreslås å redusere bestandsmålet med to ynglinger i Nordland, Troms og Finnmark.
- De ønsker å redusere i nord, og ikke i vår region hvor konflikten er største. Det går ikke an. Her må det gripes inn, sa Bjørn Arild Gram.
Tollvernet for grønt
Johan Arnt Hernes fra Frosta, leder i Grøntutvalget Norges Bondelag, etterlyste et strengere tollvern for grøntsektoren. Den står for 15 prosent av omsetninga i landbruket, mer enn korn, men tollvernet plukkes bit for bit.
- Hvorfor er det åpnet for fri import av 2.500 tonn tollfri potet til en pris langt under produksjonskostnad i Norge? spurte Hernes, og viste til artikkel 19-forhandlingene med EU.
Han utfordret Brekk til å innføre et minsteprissystem som tar utgangspunkt i produksjonskostnadene, slik at det blir mulig å konkurrere med import fra EU.
Landbruksministeren var enig i at grøntnæringa har de største utfordringer med importvernet. Han sa at Norge var forpliktet til å inngå avtale om importkvoter for potet. Avtalen var ikke balansert, men det må arbeides for å se om det er et marked for produkter fra Norge, mente han.
Trine Hasvang Vaag fra Snåsa, styremedlem i Norges Bondelag, forventet et taktskifte i inntektsutviklinga hvis målene i meldinga skal nås. Nestleder i Bondelaget, Brita Skallerud, fulgte opp og sa at forventningene til vårens jordbruksoppgjør er store.