De siste dagene har vi sett en voldsom diskusjon i media om hvorfor maten i Norge er så dyr, og hvorfor utvalget er så dårlig. Matkjedeutvalget, som nylig la fram sin utredning, påpeker at de fire store matvarekjedene har økt sin makt i forhold til de andre leddene.
NRK inviterer til debatt og spør hvorfor maten i Norge er så dyr. Tilsynelatende aksepterer debattantene problemstillinga. Matvarekjedene skylder på importvern og landbrukssamvirke, Forbrukerrådet og landbruks- og matministeren retter skytset mot kjedene.
Men hvem har sagt at maten i Norge er dyr? Når ble det en sannhet?
Sannheten er jo at det meste er dyrt i Norge. Bensinen er dyr, bilene er dyre, husprisene er høye. Til og med lønningene ligger i verdenstoppen. Hvorfor er da mat det eneste som skal bli billigere?
Norsk mat er billig
Fakta viser at maten i Norge slettes ikke er dyr, sett i forhold til inntekts- og kostnadsnivået. Vi er faktisk blant de fem land i Europa som bruker minst av det vi tjener på mat.
Vi nordmenn bruker bare 11 prosent av vår inntekt på mat og alkoholfri drikke. Bare Irland, Luxembourg, Storbritannia og Østerrike har rimeligere mat målt i prosent av inntekta.
Vi sier jo at maten er så mye billigere i Sverige, Danmark og for ikke å snakke om Spania. Men svenskene bruker 12,2 prosent på mat, danskene 11,2 prosent – og spanjolene 13,8 prosent!
Ser vi utviklinga over tid, må nordmenn jobbe stadig mindre for å tjene nok penger til en standard matvarekurv. I 2009 måtte folk i Oslo jobbe bare 1 minutt og 52 sekunder for å ha råd til en kurv mat. I 1984 måtte de jobbe mer enn dobbelt så lenge for å kjøpe den samme maten.
Vi trenger mer mat
De siste ukene har bønder i Namdalen og over hele landet vært engasjert i Bondelagets budstikkestafett. Den ble avsluttet med en stor markering i Oslo, hvor 38 budstikker med visjoner og mål for landbruket ble overrakt stortingspresident Dag Terje Andersen.
Hovedbudskapet i budstikkestafetten er at vi trenger å produsere mer mat i Norge, ikke mindre. Befolkningen vokser både her i landet og i verden for øvrig. Om 20 år er vi én million flere nordmenn som skal ha mat.
Men vi kan da øke importen av mat, sier kritikerne av dagens landbrukspolitikk.
Allerede i dag importerer vi over halvparten av det vi spiser. Noe av det er mat vi ikke kan dyrke i Norge, som sukker, mais og kaffe. Men kjøtt, melk og ost kan vi produsere selv.
Hvis vi kutter egen produksjon og satser på import, blir spørsmålet om noen vil selge mat til oss, den dagen de selv mangler mat til sine innbyggere. Dessuten, er det moralsk og etisk forsvarlig at vi som et svært rikt land bygger ned vår matproduksjon og baserer oss på å hente mat fra andre som trenger den selv
Høye matpriser
Ute i verden kan vi se mange tegn på at vi går mot ei matkrise. Matprisene er nå høyere enn noen gang etter krigen. Kornprisen er for eksempel på nivå med prisen i Norge. FNs landbruks- og matvareorganisasjon advarer mot en mulig matkrise allerede i år. Flom i Australia, oversvømmelser i Sør-Afrika, uro i Nord-Afrika, lave kornlagre og stigende priser er blant årsakene.
Naturkatastrofer og klimaendringer vil i årene framover true matproduksjonen i mange deler av verden. Samtidig vet vi at befolkninga øker kraftig. Hvert år blir vi 80 millioner flere innbyggere i verden. Allerede i dag lever nesten én milliarder mennesker under sultegrensa.
Enkelte land, som Japan og Saudi Arabia, har startet oppkjøp og leie av jord i Afrika for å sikre sine innbyggere nok mat i årene framover. Landgrabbing brer om seg, og forteller at mange land tror det vil bli knapphet på mat.
Med dette bakteppet skal regjeringen snart legge fram ei ny landbruks- og matmelding. I en verden der alle prognoser viser at matproduksjonen må økes kraftig, må våre politikere sørge for at vi kan produsere mer mat. Da må de samme politikerne gi bøndene rammevilkår slik at de kan heve ei inntekt på samme nivå som andre yrkesgrupper her i landet.
Aina Bartmann, medlem av matkjedeutvalget og daglig leder av Bondens Marked, sa det så treffende i NRK-debatten: - Vi må begynne å snakke om riktig pris for maten.
Og vi må slutte å snakke om at maten i Norge er dyr. For det er den ikke.