Krever nye satser for erstatning

- Det er bra at Norges Bondelag har tatt fatt i denne saken, sier leder Jon Trøite i Nord-Trøndelag Bondelag.

Etter utbruddet av svineinfluensa ble denne saken aktualisert på nytt. Mattilsynet ga pålegg om nedslakting av 430 slaktegris hos Åge Grenne i Levanger. Men da dyra skulle erstattes, fikk han 65.000 kroner for lite i forhold til taksten fra Nortura.

Det viser seg at standardsatsene for erstatning ved offentlige pålegg, ikke er justert siden 2003. Allerede 22. september 2008 skrev Norges Bondelag et brev til Landbruks- og matdepartementet og ba om en gjennomgang av standardsatsene. Men Bondelaget kan ikke se å ha mottatt noe svar på henvendelsen. Derfor har Bondelaget nok en gang sendt  brev til departement. Denne gangen ber Bondelaget om at arbeidet settes i gang snarest.

"Eksemplet fra Trøndelag understøtter vår antakelse om at dagens satser ikke gjenspeiler de reelle vediene på dyra", skriver Bondelaget i brevet til departementet.

Jon Trøite synes det er sterkt kritikkverdig i seg selv at Landbruks- og matdepartementet ikke har svart på henvendelsen fra Bondelaget i 2008. Hvis dette hadde vært gjort, og satsene justert, hadde Åge Grenne trolig ikke kommet i det uføret han nå har gjort med for lavt erstatningsbeløp. Grenne har klaget på avgjørelsen, men fått beskjed om at det vil ta tre måneder å behandle klagen.

- Jeg er opptatt av at Åge Grenne får den erstatningen han har krav på. Noen med makt må skjære igjennom og sørge for at han får det. Dette er en så spesiell sak, med smitte fra mennesker til dyr, at det i seg selv skulle tilsi at noen må bruke skjønn og tilkjenne full erstatning, sier Jon Trøite.

Han mener denne saken også viser hvor riktig det var av Norges Bondelag å be om en gjennomgang av satsene. Poenget er at den som blir rammet av et pålegg om nedslakting, ikke skal lide. Da må satsene være i tråd med dagens priser.

Det er viktig for både næringa og dyrehelsa at folk melder i fra ved mistanke om smittsomme sykdommer, påpeker Trøite.

- Frykter du at noen ikke vil si i fra om sykdom i besetninga hvis de står i fare for å lide et økonomisk tap?
- Det er å dra det for langt. Men det er veldig viktig at de som er observante og sier i fra, får dekket sitt økonomiske tap. Vi ser relativt store forskjeller på de gamle satsene og realiteten i dag, sier Trøite.