- Arbeidet med å utforme kravet i årets jordbruksforhandlinger er så vidt kommet i gang. Lokallagene skal nå komme med innspill til fylkeslaget, som så utformer sitt innspill til Norges Bondelag, sier leder Kåre Peder Aakre.
De foreløpige prioriteringer er utarbeidet etter forespørsel fra fylkeskommunen, som også er høringsinstans i jordbruksoppgjøret. På grunn av tidsfristen måtte dette notatet lages før den endelige uttalelsen er ferdig.
- Vi venter spent på innspillene fra lokallagene, sier Aakre.
I innspillet til fylkeskommunen er den nye stortingsmeldinga bakteppet. Den fastslår at vi må øke norsk matproduksjon i takt med befolkningsveksten, noe som betyr at produksjonen må økes med 20 prosent innen 2030.
Landets produksjonspotensial må utnyttes, både innmark og utmark, og da må vi få en politikk som gjør jordbruk og produksjon av mat lønnsom, heter det i uttalelsen fra Nord-Trøndelag Bondelag til fylkeskommunen.
- Dette krever politisk vilje! Vårens jordbruksforhandlinger blir den første reelle prøven på dette, skriver Kåre Peder Aakre i uttalelsen.
Der framgår det at tollvernet må styrkes på sentral produkter, og at distrikts- og strukturprofilen må styrkes gjennom et betydelig løft i budsjettoverføringene.
Nord-Trøndelag Bondelag har følgende foreløpige hovedprioriteringer:
- Et betydelig inntektsløft for å øke landbrukets konkurransekraft og matproduksjon.
- Et omfattende løft for arbeidskrevende husdyrproduksjoner.
- Investeringsvirkemidler.
De arbeidskrevende husdyrproduksjonene har små muligheter for å kompensere et lavt lønnsnivå i landbruket med annen inntekt. I tillegg er det her investeringsbehovet er størst, påpekes det i brevet.
Bondelaget foreslår at disse produksjonene styrkes med budsjettmidler, blant annet ved å øke husdyrtilskuddet. Samtidig må målprisene økes for sentrale husdyrprodukter.
For å kunne øke innenlands produksjon av mat, mener fylkelaget det er viktig å øke både kornproduksjonen og utnyttelsen av grovfôr og beiteressursene. Virkemiddelbruken må sikre bedre lønnsomhet i å utnytte grovfôrressursene. Kornprisen kan ikke økes før en samtidig kan kompensere kostnadsøkningen i husdyrproduksjone med reelle økninger i målprisen.
Særlig innen melkeproduksjonen er investeringsbehovet stort. Bare i Nord-Trøndelag må det investeres for 300 millioner kroner årlig for å fornye driftsapparatet. Vi ligger i dag langt unna dette nivået.
Nord-Trøndelag Bondelag ønsker derfor en krisepakke utenfor jordbruksavtalens rammer. Investeringsvirkemidlene må økes, og støtten bør gis opp til 35 prosent av kostnadsoverslaget. I utgangspunktet bør lønnsomheten i den løpende produksjonen være så god at investeringsvirkemidlene er unødvendige. Men dette er ikke tilfellet i dag, og derfor må investeringsvirkemidler prioriteres sterkere for å sikre nødvendig fornying av driftsapparatet, heter det i brevet.
Les mer: Høringsnotatet til Nord-Trøndelag fylkeskommune