Avtalen har en ramme på 950 millioner kroner, 200 millioner høyere enn statens tilbud og omtrent halvparten av jordbrukets krav. Den innebærer en inntektsøkning på 11.500 kroner pr årsverk i snitt, men det er store forskjeller mellom de ulike produksjonene.
- Prosenttoll var kjempeviktig, og det var også viktig å få på plass en bedre fraktordning. Men ut over det synes jeg ikke Trøndelag har kommet spesielt godt ut av forhandlingene, sier Vaag.
Hun er spesielt skuffet over at kyllingprodusentene i Trøndelag må blø. De mister hele distriktstilskuddet på 40 øre. I tillegg blir det ingen nedgang i kraftfôrprisen, slik staten foreslo i sitt tilbud. Dermed kommer kyllingprodusentene dårligere ut enn i statens tilbud.
- Jeg er kjempeskuffet over dette, spesielt siden andre regioner bare får halvert distriktstilskuddet. Jeg hadde håpet at Lars Peder Brekk, som er fra Nord-Trøndelag, hadde sett hvor viktig kyllingproduksjonen er for fylket vårt. Dette grepet vil få store konsekvenser for kyllingprodusentene som tjener rundt 150.000 kroner i året, sier Trine Hasvang Vaag.
Redusere skadeomfanget
Fylkeslederen medgir at jordbrukets forhandlere har hatt en svært vanskelig jobb.
- De har prøvd å redusere skadeomfanget av statens tilbud. De har klart det på noen områder, men ikke på alle. For oss ble det så viktig at prosenttoll og frakt kom på bordet, at vi ikke kunne ta et brudd. Jeg er derfor mer skuffet over staten enn over Norges Bondelag, sier hun.
Mens andre grupper har fått 14.000 kroner i lønnsøkning, får bøndene altså i snitt 11.500 kroner i økte inntektsmuligheter. Men forskjellene mellom de ulike produksjoner er stor, slik at for noen vil inntektsgapet øke. Bondelaget gir likevel staten rett i at inntektsutviklinga i kroner har vært like stor for bøndene som for andre grupper i perioden 2009 til 2011.
- Men hvis vi ser 30 år tilbake i tid, tjente vi 80 prosent av gjennomsnittsinntekta. Nå tjener vi 50 prosent av snittet, sier Trine Hasvang Vaag.
Andre endringer
Staten foreslo i sitt tilbud å redusere kornprisen med 4 øre. Det blir det nå ikke noe av, bortsett fra for havre. Likevel viser referansebrukberegningene at korn, korn og svin i Trøndelag og fjørfe får den dårligste inntektsutviklingen i 2011.
| Målpris | Økning fra 1/7 i kr pr kg/l |
Endring i mill. kr. |
| Melk, ku og geit | 0,13 | 201,4 |
| Gris | 0,45 | 57,7 |
| Sau/lam | 1,40 | 34,2 |
| Egg | 0,70 | 41,6 |
| Poteter | 0,15 | 33 |
| Grønnsaker | 3,1% | 47,3 |
| Frukt | 3,1% | 4,8 |
| Norsk matmel | 0 | 0 |
| 420 |
Statens forslag om å endre intervallene for arealtilskuddet for grovfôr, ble vedtatt. Det betyr at grensa for den høyeste satsen økes fra 200 dekar til 250 dekar.
For melk blir det en økning i distriktstilskuddet på 11.200 kroner til 93.000 kroner pr foretak. Tilskuddene for melkekyr økes med 200 kroner opp til 16 kyr, og med 300 kroner for ammekyr opp til 25 dyr.
For det neste intervallet opp til 50 ammekyr økes tilskuddet med 50 kroner. For sau økes tilskuddet med 80
| Mill. kr | |
| Jordbruksavtalen, utgifter | 375 |
| + avtalepriser | 420 |
| Sum avtale og tilskudd | 795 |
| +Overf. midler fra 2009 | 60 |
| Sum til fordeling | 855 |
| + Økt inntektsverdi jordbruksfradraget | 95 |
| Sum ramme oppgjøret | 950 |
kroner opp til 50 dyr og med 65 kroner opp til 100 dyr.
I tillegg økes arealtilskuddene for potet og grønnsaker, og beitetilskuddene økes noe. Arealtilskuddet for korn økes med 6 kroner opp til og med sone 3, men reduseres med 11 kroner i sone 4 og oppover.
Både målpris for korn (unntatt havre) og satsene for prisnedskriving holdes uendret. Prisen på havre reduseres med 3 øre pr kilo.
Velferdsordningene bedres ved at tilskuddene økes med 5 prosent. Maks-satsen økes med 3.000 kroner til 64.000 kroner. Økningen vil gjelde for 2010. Dagsatsen økes med 50 kroner til 1.250 kroner. Partene ønsker ellers å innføre delt utbetaling av avløsertilskuddet.
Les Norges Bondelags pressemelding, med kortversjon av avtalen og utregning for eget bruk her.