Grunnleggende tillitskrise i rovviltpolitikken

De trønderske stortingskandidatene er enige om at rovviltpolitikken er feilslått. Dette kom fram på folkemøtet om rovviltpolitikken på Stjørdal tirsdag. - Tillitskrisen i rovviltpolitikken må bedres. Denne enigheten forplikter alle de trønderske stortingskandidatene i neste stortingsperiode, sier Trine Hasvang Vaag, styremedlem i Nord-Trøndelag Bondelag.

Det var langt på veg et enstemmig trøndersk politikerpanel som debatterte rovviltpolitikken på det store møtet i regi av Folkeaksjonen for ny rovviltpolitikk. Dagens rovviltpolitikk basert på rovviltforliket i Stortinget har slått feil, og må justeres for å sikre sørsamenes interesser og beitenæring i utmark. Panelet bestod av Bjørg Tørresdal, KrF, Ola Borten Moe, Sp, Tord Lien, Frp, André Skjelstad, V, Susanne Bratli, Ap, Trond Martin Sæterhaug, SV og Lars Tvete, H.

- Kandidatenes standpunkt i debatten slår fast at de trønderske politikerne vil gjøre en viktig jobb for å få en ny rovviltpolitikk i neste stortingsperiode, sier Trine Hasvang Vaag i Nord-Trøndelag Bondelag. - Og det er et arbeid vi gjerne vil hjelpe dem med!

Trine Hasvang Vaag konstaterte i sitt innlegg i spørsmålsrunden at panelet i løpet av debatten hadde innrømmet en grunnleggende tillitskrise til rovviltpolitikken, og spurte kandidatene om vi kan leve med denne tillitskrisen? 

- Når jeg treffer beitebrukere og befolkning i områder med rovviltbelastning, møter jeg personer som føler avmakt i forhold til egen og husdyrs situasjon. Sånn kan vi ikke ha det, sa hun.

Hasvang Vaag utfordra spesielt Arbeiderpartiet til å klargjøre hva de vil gjøre i neste stortingsperiode for å redusere mistilliten, i og med at Arbeiderpartiet har en helt sentral rolle i utforminga av politikken i ei regjering med Sp og SV.

Susanne Bratli var meget tydelig på at vi ikke kan leve med dagens situasjon. Mistillit og redusert livskvalitet i rovviltbelasta områder er dokumentert i HUNT-undersøkelsen.

- Politikerne må ta tilbake makta! Dagens Ole Brum politikk fungerer ikke. Vi må velge, og jeg velger beitenæring, sa Bratli. Hun var imidlertid klar på at det var en utfordring å nå igjennom med dette standpunktet i Arbeiderpartiet sentralt.

Av kandidatene var det bare Ola Borten Moe fra Senterpartiet og Tord Lien fra Fremskrittspartiet som kunne si at deres moderparti hadde stemt mot rovviltforliket i Stortinget.
 
- Ka sa vi! sa Ola Borten Moe med adresse til de andre partiene. Han la stor vekt på at Senterpartiet hadde advart sterkt mot konsekvensene av forliket, og sa at aktivt beitebruk ikke er mulig i områder med store rovviltbestander. Politikerne må velge, var hans budskap. Senterpartiet mener at bestandsmåla må ned, og at hensynet til beitenæringene skal gå foran i utmark.

- Senterpartiet er garantisten for å få videreført dagens erstatningsordning, sa Borten Moe. Han og Lien var enige i at de stod nært hverandre i rovdyrpolitikken, men Borten Moe etterlyste det samme engasjementet fra Frp når det gjelder de andre rammevilkårene for norsk landbruk og matproduksjon. 

Bjørg Tørresdal fra KrF viste til at moderpartiet legger de gjeldende bestandsmåla til grunn, men at hun ønsker å redusere bestandsmåla. Hun var den eneste kandidaten som faktisk hadde vært med i Stortinget under behandlinga av forliket. Hun gikk svært langt i å si at bestandsmåla i rovviltforliket ble vedtatt i Stortinget på et feilaktig grunnlag. Stortingspolitikerne som vedtok dette skjønte ikke konsekvensene av forslaget som ble vedtatt, var hennes budskap. 

SVs toppkandidat Trond Martin Sæterhaug var også tydelig i behovet for endringer i rovviltpolitikken. Han viste til at han ønsker å redusere bestandsmålene. Målsettingene er både levedyktige bestander av rovviltartene, og aktivt utmarksbeite. SVs politikk på området fikk motbør fra mange av deltakerne i salen. Sæterhaug viste imidlertid til at ansvar for rovviltpolitikken i større grad bør ligge lokalt.

Høyres Lars Tvete signaliserte at bestandsmåla vi har ikke fungerer i praksis. Høyre ønsker en rekke endringer i rovviltforliket, men vil ha levedyktige bestander av rovvilt. - Det må bli lettere å ta ut skadedyr, og rettigheter som går tapt må erstattes, sa Tvete.

Det var Venstres André Skjelstad som gikk lengst i rovviltvennlig retning. Han stod fast på at hensynet til levedyktige rovviltbestander skal gå foran beiteinteressene i utmark, men la samtidig stor vekt på at alle tap over normaltap skal erstattes.

Salen var meget aktiv i spørsmålsrunden i møtet, med tankevekkende innlegg fra representanter både fra reindrifta og jordbruket. Den store deltakelsen på møtet viser hvor viktig endringer i rovviltpolitikken er for både sørsamisk næring og kultur, samt anna tradisjonell næringsdrift og kultur i distriktene.