Gransker matvarekjedene

Et utvalg startet onsdag arbeidet med å granske maktforholdene i matvarekjedene. - Vi har en enorm konsentrasjon av makt hos noen få, sier politisk rådgiver Hildegunn Gjengedal i Landbruks- og matdepartementet.

Samme dag som utvalget hadde sitt første møte, besøkte Hildegunn Gjengedal årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag for å innlede om maktutredninga og den nye stortingsmeldinga om landbruk.

- I Norge har fire kjeder kontrollen over 99,3 prosent av markedet. En kjede har alene nærmere 90 prosent av storhusholdningsmarkedet. To kjeder deler kioskmarkedet, og en kjede er enerådende på bensinkioskmarkedet hos Statoil, Esso og Shell, sa Gjengedal.

Matkjedeutvalget skal kartlegge styrkeforholdene, vurdere utviklingen og foreslå tiltak som ivaretar forbrukernes interesser med tanke på pris, vareutvalg, kvalitet og tilgjengelighet. Samtidig skal utvalget også belyse mulighetene for åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden for å sikre tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll.

• Les mer: Om første møte og mandat hos LMD

Også EU har fattet interesse for kjedenes makt, og har nedsatt en egen gruppe for å se nærmere på kjedene. Men i EU er kjedene på langt nær så enerådende som i Norge.

Hildegunn Gjengedal tok også for seg den nye stortingsmeldinga om landbruk som skal være ferdig neste vår.

- Mye har skjedd på ti år. Verden har endret seg. Det er blitt mer handel med mat, økt fokus på matproduksjon og klima. I Norge har også mye endret seg. Folketallet øker. Vi trenger 20 prosent mer mat om 20 år for å opprettholde sjølforsyningsgraden, sa Gjengedal.

Et lyspunkt internasjonalt er at stadig flere land ønsker å ha rett til å produsere mat til egen befolkning.

- Målsettinga for norsk landbruk ligger fast, og Soria Moria II ligger til grunn. Vi ønsker å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken, vi ønsker variert bruksstruktur og distriktsprofil.

Hildegunn Gjengedal nevnte eksempler på dilemma og problemstillinger i arbeidet med meldinga:

- Hvordan øke matproduksjonen, hvordan bedre økonomien, i hvor stor grad skal det være regionale tilpasninger, hvordan vinne hjertet til forbrukerne, hvordan målrette og forenkle - og hvordan sikre et landbruk over hele landet? Vi må spørre om vi oppnår det vi ønsker med dagens virkemiddel, sa hun.

Som eksempler på tema så langt, nevnte hun:

- Inntekt, inntekt, inntekt. Jo, vi har fått med oss den, sa hun og smilte til forsamlingen av bondelagstillitsvalgte. I tillegg nevnte hun behov for investeringsvirkemidler, jordvern, forskning, hvordan unngå at marginale områder går ut av produksjon, bedre rekruttering, tilpasse teknologien og regionale tilpasninger.

Departementet drar nå rundt i landet for å få innspill til stortingsmeldinga. Møtet for Trøndelag holdes på Værnes 26. mars. Der vil representanter for Nord-Trøndelag Bondelag stille.