- Det er flott at gårdbrukere ser mulighetene som finnes, og for noen er dette helt riktig. Men det blir et direkte feilspor hvis landbrukspolitikken legges opp slik at vi er nødt til å drive med tilleggsnæring for å klare oss som bønder, sier leder Trine Hasvang Vaag i Nord-Trøndelag Bondelag.
Nye tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) viser at 54 prosent av gårdsbrukene i Norge nå driver tilleggsnæring med over 20.000 kroner i omsetning. I gjennomsnitt blir det brukt 200 arbeidstimer pr bruk på tilleggsnæringer, som blir definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, men basert på ressurser på bruket.
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sier at nye næringer blir en viktig del av den framtidige landbrukspolitikken. - Jeg mener det er viktig å ha en offensiv politikk for å bidra til økt innovasjon innenfor ny næringsvirksomhet, sier Brekk i en pressemelding.
- Samfunnsutviklingen, som i korte trekk kan oppsummeres i økt urbanisering og økte miljøutfordringer, fører til at stadig flere etterspør nye produkter og tjenester basert på landbrukets ressurser. Kulturverdier, miljøverdier og en søken etter det ekte og opprinnelige blir stadig viktigere for oss. Dette skaper store muligheter for landbruket, sier statsråden.
- Les mer: Pressemelding fra departementet
- Les mer: Pressemelding fra Nilf
Trine Hasvang Vaag er atskilling mer skeptisk til denne utviklinga enn Brekk. Hun frykter at økt satsing på tilleggsnæring kan gå ut over den produksjonen bøndene allerede har.
- Jeg er ikke så sikker på at vi utnytter potensialet i primærproduksjonen i dag. Vi sprer oss litt for mye. Vi kan ikke bli like gode på alt, sier hun.
- Men for noen kan det være helt riktig å satse på tilleggsnæringer, for eksempel hvis gården har ressurser som kan utnyttes, begge ønsker å jobbe heime eller det er ledig kapasitet i samdrifta.
Fylkeslederen understreker at hun ikke er negativ til tilleggsnræinger. Men hun synes det blir problematisk hvis myndighetene framstiller det slik at dette er noe alle skal strekke seg etter. Matproduksjonen må gi ei inntekt til å leve av, påpeker hun.
- De fleste har full arbeidsdag og vel så det fra før. Døgnet har bare 24 timer for oss også, sier Vaag.