- Med en ramme på 950 millioner kroner, sikres jordbruket en mulighet til inntektsutvikling minst på linje med andre grupper, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk på en pressekonferanse lørdag.
Rammen er omtrent halvparten av det jordbruket krevde. Av rammen på 950 millioner er 375 millioner bevilgninger over statsbudsjettet, mens målprisene øker med 420 millioner kroner.
- De grasbaserte produksjoner er prioritert. Jeg er glad for at det er i tråd med de klare prioriteringer fra jordbruket. I en vanskelig situasjon klarte vi å få på plass en avtale også i år, sa Brekk.
Han var klar over at ledelsen i Norges Bondelag har hatt vanskelige veivalg. Statsråden roste Bondelaget for å ha ivaretatt bøndenes interesser ved å inngå avtale også i år.
- Et viktig prinsipp er at staten i går varslet overgang fra kronetoll til prosenttoll for drikkemelk og fløte. Gjennom dette grepet er det lagt et viktig premiss for å sikre grunnlaget for en jordbruksavtale for 2010, sa Brekk.
De viktige elementer ellers er en sterkere retting av fraktordningene. Det distriktsbaserte husdyrholdet blir spesielt ivaretatt, noe som sikrer differensiert bruksstruktur over hele landet, påpekte statsråden.
Avtalen innebærer at matprisene øker med en halv prosent, mens prisen på drikkemelk øker med 2,5 prosent. For bonden vil utslagene bli forskjellige, men i snitt vil inntektsmulighetene øke med 11.500 kroner pr årsverk, opplyste Brekk.
Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag sa at det er vært vansekelig valg under veis.
- VI fikk et tilbud som ikke sto i stil til forventningene. Tollvernet på melk ble helt avgjørende for at det ble en avtale. Men den økonomiske rammen på 950 millioner ble for lav, sa Bjørke.
Men mener avtalen likevel står seg fordi det ble prosenttoll, opprydding i omfordelinga og at alle produksjoner er løftet.
- Målet var en inntektsøkning som andre. Jeg konstaterer at vi ikke har fått gjennomslag. Men jeg må gi staten rett i at inntektsutviklinga samlet sett over de siste åra vil gi en inntektsutvikling som andre grupper, sa bondelagslederen.
Han medga at det har vært utfordrende valg. For ham ble sikring av melkeproduksjon over hele landet viktig. Han mener det var rett å ta ansvar.
- Men det er helt avgjørende for matproduksjon framover at bøndene får ei inntekt som gjør det mulig å investere i ei framtid. Det håper jeg at jeg har Brekk med meg på, sa Bjørke.
Brekk sa han var glad for at Norges Bondelag ønsket å forhandle videre.
- Vi har en stram budsjettmessig situasjon. Det har preget forhandlingene. Denne avtalen hadde et utgangspunkt i et tilbud fra staten som hadde en god profil. Det har skjedd viktige endringer under veis. Vi har fått med oss prosenttoll på melk og fraktordninger. De endringer som har skjedd i avtalen sikrer i hovedsak de samme prioriteringer som var lagt til grunn i statens tilbud, sa statsråden, som var glad og fornøyd med at det ble en avtale.
Bjørke sa at det mest utfordrende var at de plukket inntekt fra enkeltprodusenter.
- Inntektsutviklingen er god for enkelte grupper, men den blir ulik. Vi har prioritert grasbasert husdyrhold med vekt på melk. Også sau har fått en bra utvikling. Velferdsordningene bedres med fem prosent, sa Brekk.
- Korn er løftet mest i forhandlignene, men de kommer dårligst ut, sa Bjørke.
Brekk mente det var viktig å gjøre prioriteringer. Det fører til ulik utviklling for ulike grupper.
- Det er klare veivalg som er lagt i bunn. Fra alle hold er det sagt at vi må prioritere grasbaserte produksjoner som melk og sau, og distriktsjordbruket. Det er gjort i denne avtalen, sa Brekk.
Han påpekte at prosenttoll er fullt mulig å innføre i forhold til WTO og andre avtaleparter. - Vi utfordrer noen av våre handelspartnere med denne avtalen. Men den er i tråd med de forutsetninger som ligger til grunn for den WTO-avtalen vi har i dag. Her har jordbruket forhandlet fram en slik løsning. Det er ikke en del av jordbruksavtalen, men kommer i forbindelse med tollproposisjonen. Dette har finansministeren bekreftet i går, sa Brekk.
Les LMDs pressemelding og sluttprotokoll her