Avklaringer i møte med kyllingprodusenter

Nord-Trøndelag Bondelag inviterte til medlemsmøtet i Steinkjer, med leder Trine Hasvang Vaag og styremedlem Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag og Nortura som innledere. Hele 36 av fylkets 114 kyllingprodusenter lot våronn være våronn for å bli informert og komme med synspunkter på årets jordbruksforhandlinger.

- Vi i Nord-Trøndelag er ikke fornøyd med at kylling blir rammet så hardt, og at det skal skje over natta, sa Trine Hasvang Vaag.

I forhandlingene ble det bestemt at kyllingprodusentene i Trøndelag mister distriktstilskuddet på 40 øre fra nyttår. Det utgjør 55.000 kroner i minus for en kyllingprodusent. Tilskuddet ble halvert i Agder og på Vestlandet.

Lars Petter Bartnes sa at Bondelaget tvilte seg fram til å gå i forhandlinger. Styret var mer innstilt på brudd i år enn i fjor. - Hvis vi velger å gå i forhandlinger, er det slik at bordet fanger. Det gjorde det også i år. Staten kom med prosenttoll for melk.

Han mente det var for tidlig å felle en dom over om det var rett å inngå avtale. - Å få på plass prosenttoll for melk var viktig for å sikre dagens melkepris og for å få på plass et verktøy for å kunne øke den senere.

Lars Petter Bartnes, som selv er kyllingprodusent, redegjorde for markedssituasjonen og prisutviklinga for kylling. Prognosene viser at markedet blir i balanse i år, forutsatt at en aktør i tillegg til Nortura reduserer med 15 prosent.

Ulike vilkår
Han sa at distriktstilskuddet ble innført for avtaleåret 2000. Da var tilskuddet 20 øre. Det økte til 30 øre i 2008 og til 40 øre i 2009. Det ble økt fordi det ble bedt om frakttilskudd, noe staten ikke ønsket å opprette.

Begrunnelsen for å innføre distriktstilskuddet i sin tid, var at Trøndelag hadde høyere kraftfôrkostnader, strukturulemper og høyere slaktekostnader enn andre deler av landet. Formålet med tilskuddet var å jevne ut forskjeller og dermed bidra til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene, påpekte Bartnes.

Han sa at disse forskjellen ikke lenger er til stede. Avregningsprisen er lik, kraftfôrprisen er lik og rammevilkårene ellers er like.

- I sum var det for få faglige og politiske argument for å forsvare distriktstilskuddet for Trøndelag, sa Bartnes, som ikke hadde noen god forklaring på hvorfor hele tilskuddet ble tatt i et jafs. Men ett av argumentene for å beholde 20 øre i Agder og på Vestlandet, var at fagmiljøet der er lite og sårbart, og de ønsket et frakttilskudd. I stedet fikk de beholde 20 øre i distriktstilskudd.

På spørsmål om hva som har forandret seg fra forrige årsskifte som gjør at det kan tas bort 40 øre i en smell, svarte Bartnes at det har sammenheng med det fokus kyllingnæringa fikk da en dagligvarekjede vurderte å gå inn næringa.

Kylling - ei politisk næring
- Kylling er ei politisk næring. Det oppdager vi når distriktstilskuddet blir borte. Næringa selv må slutte å si at den ikke er ei politisk næring. Kraftfôr er også politikk, og kyllingnæringa er en stor avtaker av norsk korn, sa Bartnes.

Jon Per Moen fra Henning mente det var voldsomt når kyllingprodusenter mister 55.000 kroner i en smell. Dessuten har prisen på daggamle kyllinger og kraftfôr gått opp, noe som har ført til redusert lønnsomhet.

- Jeg har betalt kontingent i 30 år, og jeg er kommet hit for å få vite hvorfor jeg skal fortsette som medlem, sa han.

- Argumentet for å være med i Bondelaget, handler om utvikling i målpris og hvilke vilkår kraftfôrkrevende produksjoner skal ha. Hvis vi kyllingprodusenter vender ryggen til Bondelaget, vil vi få færre stemmer. Bondelaget er nødt til å ta et helhetsperspektiv, og så prioritere. Det var få faglige og politiske argument for å opprettholde tilskuddet. Nå må vi først og fremst arbeide for å få kontroll på totalvolumet slik at vi kan jekke prisen oppover, sa Lars Petter Bartnes.

Kyllingprodusent og ordfører Lars Otto Okstad fra Høylandet mente heller ikke det å melde seg ut av Bondelaget, var vegen å gå.

- Selv har jeg et nytt fjøs og tapte 60.000 kroner i fjor. I en stor del av året hadde vi 80 øre i trekk. Vi må se det positive, og se framover. Hva kan vi gjøre for å få bedre økonomi? Kraftfôrprisen er viktigst. Den utgjør halvparten av det vi selger for. I fjor solgte jeg kylling for 2 millioner kroner, og kjøpte kraftfôr for 1 million. Hvordan skal vi få ned kraftfôrprisen? spurte Okstad.