Ambisjoner og inntektsmål

I regjeringserklæringa 2009 sier regjeringa at en vil videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken fra forrige periode. Dette må bety at vi skal nærme oss andre grupper inntektsmessig. Det er bred politisk enighet om at inntekta i landbruket ligger vesentlig under andre grupper, og vi i Bondelaget jobber hver dag på ulike måter for å bedre næringas rammebetingelser.

Matproduksjonen må økes
Den nye landbruksmeldinga må bli det politiske redskapet som sikrer forutsigbare og gode rammebetingelser for matproduksjon over hele landet, med spesiell vekt på arbeidskrevende produksjoner i distriktene. Hovedmålet må være at matproduksjon fra norsk landbruk skal økes i takt med befolkningsveksten. Dette må i størst mulig grad skje på norske ressurser. Jeg forventer at det settes mål om fulldyrket areal i drift pr innbygger. Areal er den helt grunnleggende faktoren for å sikre matproduksjon framover.

Norsk landbruk leverer en rekke goder til samfunnet. Vi produserer trygge matvarer av høy kvalitet til priser som gjør at den norske forbruker er blant de i verden som bruker minst del av inntekta si på mat. Flere områder der jordbruksdrift preger landskapet, er på Unescos liste over verdensarvområder. Bønder utgjør en ryggrad i distrikts Norge, og er viktig for å opprettholde en bosetting over hele landet. Dette klarer vi ikke å levere uten tilfredsstillende lønnsomhet i norsk landbruk.

Inntektsmål
La oss beskrive hvordan inntektsmålene har endret seg. På 60-tallet hadde vi ulikt inntektsmål for hel-, og deltidsjordbrukere, og det var satt et særskilt krav til effektivitet. Gjennom St. meld. nr 14 (1976-77) ble det sagt at ”Det skal føres en landbrukspolitikk som gir yrkesutøverne i landbruket økonomisk og sosial likverdige forhold med lønnstakeren i industrien.”

1. desember 1975 vedtok Stortinget en opptrappingsplan der det ble sagt at inntektsmålsettingen skulle oppfylles i løpet av 3 avtaleperioder. Inntektsmålet innebar at en skulle nivåsammenligne inntekter mellom bønder og industriarbeid. Totalkalkylen (Budsjettnemdas totalregnskap for jordbruket) var ikke egnet til nivåsammenligning. En bestemte derfor å utvikle et modellbrukssystem som skulle dekke opp uilke driftsformer og bruksstørrelser og innarbeidet effektivitetsnormer.

Med St.prp. 8 (1992-93) ”Landbruk i utvikling”, gikk en bort fra nivåsammenligningen, tallfesting av levekårsfordeler og rekke normeringer bl.a av arbeidsforbruket. Målet ble endret til at en ”ville legge til rette for at landbruksbefolkningen kan oppnå en inntektsutvikling på linje med øvrige befolkning.” Nå var det altså inntektsutviklingen som skulle måles. En trengte ikke lenger et modellbrukssystem. Referansebruk basert på faktiske regnskapstall erstattet modellbruka. De viser inntekt for ulike driftsformer og produksjoner. En bør merke seg at samtlige driftsformer i alle år har vist et lavere inntektsnivå enn andre grupper.

Ved behandlingen av St. meld nr 19 (1999-2000) ”Om norsk landbruk og matproduksjon ble stortingets inntektsmål ”Næringen må tilbys inntektsmuligheter og sosiale vilkår som sikrer rekrutteringen til næringen”, samt at ”det må føres en aktiv landbrukspolitikk som sikrer aktive utøvere i jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet.” Et konkretisert inntektsmål er viktig fordi det legges til grunn for jordbruksforhandlingene og de rammer partene enes om. Inntekt er en så sentral forutsetning for at norsk landbruk skal kunne levere det samfunnet forventer, at en er nødt til ha dette som et selvstendig mål også i den nye landbruksmeldinga.

Vi tillater oss å hjelpe statsråden med å konkretisere inntektsmålet: ”Jordbruket skal ha en arbeidsinntekt og et velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper.” For å få dette til, må jordbruket må ha en inntektsutvikling målt i kroner som andre grupper i samfunnet, samt et lavinntektstillegg som reduserer inntektsgapet vesentlig. Et slikt forpliktende inntektsmål vil styrke rekrutteringa og sikre et aktivt landbruk over hele landet.

Av Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag