Her er tilsvaret som er sendt ut:
Enstemmig forstand
Småbarnsfar Vegard Øverås Lied fra Nesset leverer et varmt og engasjert innlegg for at mange skal bosette seg på bygda. Om nødvendig må det være mulig å fradele tomter på og ved dyrka mark, mener han. (Leserinnlegg Romsdals Budstikke 30. mars.) Lied ber innstendig om at Møre og Romsdal Bondelag gjør en kuvending.
Bondelaget sentralt og i fylket har bedt om at myndigheten til omdisponering av dyrka jord blir flyttet fra kommune og tilbake til fylkesmannen. All erfaring tilsier at i både by og bygd kan penger og kjente lett veie mer enn de lange linjene i en nasjons politikk. Derfor har vi sentrale bestemmelser på mange områder. Vi ser at en del grunneiere ønsker å fradele sin grunn til hus og hytter inntil jordbruksareal. All erfaring viser også at blanding av boliger og landbruk eller industri blir et problem på sikt.
Bøndene ønsker seg naboer, venner og liv i bygda. Vi tror ikke hensynet til matjorda hindrer utviklinga i bygdene. Men mange bønder føler en økende belastning ved å drive med husdyr tett inntil bolig- og hytteområder. Vi vet bare om noen få bygder med stor rasfare som mangler alternative hustomter.
Det politiske målet om halvering av nedbygginga av matjord siste tiår ble aldri nådd. Møre og Romsdal er versting etter Rogaland. Landet vil trenge stadig mer matjord når vi er en million flere nordmenn om 20 år. Matvareknapphet i verden vil bli dramatisk forverret av vekst i folketall og økonomi, mangel på vann, gjødsel og miljøproblemer.
Matjord og utmarksressurser vil bli et stadig viktigere grunnlag for liv og lyst i bygdene. - Så må vi leve med det paradoks at vi i Bondelaget, liksom bygdefolk i Nesset og andre steder, arbeider for at kommunene skal forvalte og skjøtte natur- og verneområder fordi de er bedre egnet til det enn fylkesmann og andre statlige organ.
Inge Martin Karlsvik, leder Gunnar K Wentzel, organisasjonssjef
Klikk her for å se leserinnlegget fra Vegard Øverås Lied i Romsdals Budstikke 30. mars