Her er lesarinnlegget som er sendt media:
Lokal næringssatsing gir gode resultat
Det er stor skilnad mellom kommunane på kven som får ting til å skje lokalt. Kva er det som skil ut kommunar der vi ser resultat av medviten satsing? - Kommunar med bevisste politikarar og landbrukskompetanse får gode resultat med næringsutvikling og aktiv forvaltning av naturressursar og miljø. Vi ser same skilnad mellom regionar i landet.
Alle ønskjer å ta vare på kulturlandskapet i vårt vakre fylke. Reiselivsnæringa på Vestlandet lever av velstelt landskap. - Har du ein aktiv bonde får du opne landskap, og turistnæringa sitt ønskje oppfylt om levande bygder og menneske som fortel historia om livet der. Møre og Romsdal Bondelag vil utfordre deg som politikarar og gi deg argument for å delta i drøftinga rundt auka landbruksproduksjon og rekruttering til næringa.
Som partipolitisk nøytral medlemsorganisasjon ser vi i Bondelaget kor viktig det er med lokalt folkevald engasjement. Kommunenforvaltar lovar, og statlege løyvingar til produksjon og miljø i jord- og skogbruk som Bondelaget har forhandla fram i jordbruksavtala. Dette betyr vesentlege inntekter i kommunane i tillegg til produksjonsinntektene på leverte produkt.
Kommunen og fylket bør ha ambisjon om å produsere meir mat og trevirke i takt med aukande folketal i landet vårt. Bondelaget sitt råd er at kommunen bør ha ein arealplan for samanhengjande jordbruksområde med dyrka og dyrkbar jord og for produktiv skog. Målet om å halvere nedbygginga av dyrkbar jord er ikkje nådd. Vårt fylke er jordvern-versting saman med Rogaland. Jordvern må vere eit overordna mål for samfunnsplanlegginga. Det bør vere krav om alternative utbyggingsareal. Vårt fylke har like store areal med dyrkbar jord som det som alt er dyrka, i stor grad grunn myr over sand.
Kommunar med sterkt landbrukskontorløyser ut næringsutvikling og løyvingar til tradisjonelle og nye næringar. Landbruksplanen for å nå utviklingsmål må vere kort med nokre få tiltak som skal følgjast opp årleg. Næringsfond i kommunen blirgjerne brukt for å utløyse tiltak også i landbruket slik som støtte til investering og kjøp av mjølkekvote og tiltak som er for små for Innovasjon Norge.
Kommunanehar avgjerdsmynde etter jordlova, skoglov og konsesjonslov. Praktisering av buplikta bør ha fokus på at ved fritak seier ein frå seg busetting. Dei som overtek landbrukseigedom bør ha busetting som siktemål og å drive eigedomen forsvarleg sjølv eller med andre sin hjelp.
Kommunane har med god grunn fått stadig større ansvar for forvaltninga av natur og verneområda. Bygdene må kunne drive fornuftig næringsaktivitet i tilknyting til verneområda og føre vidare ein beitebruks-, jakt- og fangstkultur til nye generasjonar. Kommunane må arbeide for å oppretthalde kulturlandskapsverdiene ved at beitebruk blir prioritert arealbruk i visse område.
Landbruket er ein del av løysingapå miljø- og klima-utfordringane i verda. Landbruksnæringa har sjølv sett ambisiøse mål om å produsere utan bruk av fossilt brensel innan 2030. Regjeringa reknar også skogen med som ein positiv klimafaktor. Det blir arbeid med program for å auke bruken av fornybare ressursar som trevirke til erstatning for fossilt brensel.
Verdssituasjonen for mater prega av befolkningsauke og at 950 mill menneske svelt eller er feilernærte. Auka etterspurnad som følgje av økonomisk utvikling og nedbygging, bruk av jordbruksråvarer til biodrivstoff, vassmangel, ørkenutviding og klimaendringar gir mangel og prisvekst. Internasjonale forhandlingar, som i Verdas Handelsorganisasjon WTO, viser at dei fleste I- og U- land er sterkt opptekne av sitt landbruk fordi mat er makt, mat er ein økonomisk motor som driv anna næringsverksemd slik som Norges nest største næringsgrein – næringsmiddelindustrien.
Norge har full tollfridom for alle varer inkludert landbruksvarer frå dei fattigaste landa, og 60% av all matimport skjer til null toll. Matvareimporten aukar sterkt, spesielt frå EØS-landa. Det vil vere dramatisk for både primærproduksjonen, foredlingsindustrien og kulturlandskapet i vårt storféfylke om det skulle bli som i Sverige der ein no importerer over 40% av storfékjøtet.
Birgit Oline Kjerstad
Nestleiar Møre og Romsdal Bondelag