De to fylkesordførerkandidatene samtalte med Borghild Reenskaug fra Fjørtoft. Hun er bonde, styremedlem i Tine Meieriet Vest og rådsordfører i Tine-konsernet. Fylkesleder i M&R Bondelag, Inge Martin Karlsvik, ledet samtaleprogrammet.
Etter seminaret ble de to fylkesordførerkandidatene og Bondelagets fylkesleder intervjuet av NRK-TV Møre og Romsdal, der de bl.a. ble utfordret på jordvern og at Bondelaget ønsker at politikerne også omtaler landbruket på lik linje som andre næringer. Møbel, skipsbygging og oppdrett får mye positiv oppmerksomhet fra politikerne, men hva med landbruket?, spurte intervjuer Bergljot Hjorthol fra NRK.
Vunnet i opinionen
På seminaret sa Jon Aasen, som er fylkesordførerkandidat for Ap, at bøndene har større godvilje i den urbane befolkning enn før. Han følte sterkt at det er stor forskjell i opinionen i synet på bøndene i dag og for noen år siden. Bøndene har nær vunnet kampen om opinionen. Forbrukerne setter pris på norske varer. Men vi tror vi har forbrukermakt, mens det er kjedemakta som bestemmer.
Har en framtid
Fylkesordførerkandidaten for H og ordfører i Midsund, Helge Orten, mente landbruket har en framtid i Norge. Fylket må ha hovedfokus på at næringa har nok arbeidskraft og god kompetanse. Han så gjentok flere ganger at landbruket kan ha kommet i skyggen av olje og gass og at det var behov for å løfte fram næringa. Høyre er opptatt av å hegne om eiendomsretten. Han mente hovedutfordringen er å sikre at neste generasjon er interessert. Han lurte på om det var lurt for rekrutteringa og behovet for fritid å tenke at det på hvert gardsbruk skulle være bare en bonde som driver.
Begge topp-kandidatene presenterte seg med at de hadde småbruk. Begge kjente problemet på kroppen med at det i mange bygder ikke lenger er bønder som har behov for å slå jorda på mindre bruk. Blant tilhørerne på miniseminaret var også Høyres fylkessekretær Heidi Nakken som er bosatt i bygda Fiksdal i Vestnes.
Næringspolitikk
Jon Aasen mente inntektsgrunnlaget knytta til drifta av jorda må være det samme enten en driver egen eller andres jord. Som styremedlem i Innovasjon Norge så han ved behandling av landbrukssaker at det gjerne stod en aktiv bonde også bak samdriftene og med mer eller mindre passive deltagere ellers. Den tidligere fylkesordfører Jon Aasen pekte på at fylket har ansvar for at vi har et godt faglig tilbud på landbruksutdanning. Det å være bonde handler både om kompetanse og livsinnhold.
Bli sett på som næring
- Mitt ønske er at landbruket blir sett på som en næring og blir nevnt blant andre viktige næringer i vårt område, sa Borghild Reenskaug. Hun innledet til samtalen som bonde og sentral tillitsvalgt i Tine. Familien driver et av de to gardsbruka som fortsatt har mjølk på øya Fjørtoft i Haram. De har 280 tonn mjølkekvote og 220 storfe.
Borghild Reenskaug mente mjølkeprosjektet som Tine har stått bak har vært avgjørende for utviklinga på Sunnmøre. Mange har veldig lyst til å satse og deltar i en prosess. Men da må de kunne nedbetale investeringene på 20 år. For å få til det i dag må de ha inntekt utenom. Derfor trengs mer investeringslån og tilskot.
Jordvern
- Den vanskeligste debatten er hva en skal gjøre med areal rundt alle kommunesentra. Har sans for å legge myndighet på regjeringsnivå. Men det må være kommunene som er arealplanlegger, sa Jon Aasen som har vært ordfører i Vanylven i 12 år. Han pekte på Batnfjordsøra og kommunesenteret: Den fineste matjorda er bygd ned og det var vanskelig avgjørelse når det skjedde. Men i dag kunne vi ikke vært det foruten. Derfor må en ha strengere vern i jordbruksområder.
Helge Orten sa til drøftinga om kommune eller fylke skal ha det avgjørende ordet ved omdisponering at kommunene var den beste arealforvalteren. Men kommunene må ha en plan for hva som er prioriterte landbruksareal og hva som kan omdisponeres.
Borghild Reenskaug mente samfunnet må ha en forståelse av at matjord er i bruk til næringsvirksomhet når den blir brukt til matproduksjon.
Leiejord
Til debatten om leiejord mente Jon Aasen at det vil bli så lite konkurranse om jorda i mange bygder at om 15 til 20 år vil mange få kjøpe den jorda de driver i dag. Han delte bøndenes ønske om at den som driver jorda også skulle eie den for å kunne vedlikeholde den.
Helge Orten så at det var et problem for bøndene å drive så mye jord som de ikke eier. Han mente omsetningen av eiendom må bli friere slik at markedet kan fungere. Han trodde det vil bli sterkere konkurranse om bruk av dyrka jord til andre formål mange steder.
