Berit Hundåla innledet til debatt om viktige arbeidsområder i Norges Bondelag det kommende året. I det prioriterte arbeidet med økt matproduksjon og inntekt inngår også sterkt fokus på landbruks- og matmeldinga og maktforhold i matvarekjeden.
Landbruks- og matmeldinga
- Vi har ventet lenge på landbruks- og matmeldinga. Organisasjonen har jobbet godt fram mot framlegging av meldinga, som er varslet i kongen i statsråd 25. november. Det pågår nå de siste interne prosesser mellom departementene. De politiske avklaringene er i hovedsak gjort – nå gjenstår sluttspurten. Og vi merker at vårt budskap om økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser blir brukt av politikerne. Arbeidet i Næringskomiteen blir viktig for oss for å få gjennomslag, sa Hundåla.
Hun viste blant annet til at komiteens leder Terje Lien Aasland har uttalt at ”Lønnsomheten må utvikles og forbedres, kommer tilbake i landbruksmeldinga. Må være minst på høyde med andre næringer som er interessante for bøndene.” Berit Hundåla var spent på innholdet i meldinga. Men uansett blir oppfølging av meldinga, blant annet i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene, syretester på politisk vilje til å prioritere landbruket.
- Landbruksmeldinga vil fastslå status og videre kurs for norsk landbrukspolitikk, det er derfor den er svært viktig for oss. Derfor vil det være viktig med bred behandling i Norges Bondelag etter framlegging. Vi skal ha et klart budskap ved framlegging av meldinga, vi må være aktive deltakere på folkemøter, arrangere egne markeringer og møter, og ha kontakt med politikere på alle nivåer, sa hun. Det blir sannsynligvis behandling av landbruksmeldinga på Bondelagets representantskapsmøte i mars, og høring i næringskomiteen før påske. Høringsnotat med sammendrag blir trolig sendt ut i organisasjonen i begynnelsen av desember med høringsfrist i februar.
Matmaktutvalget
Også Matmaktutvalgets arbeid opptok Bondelagets nestleder Berit Hundåla. Målet for Bondelagets arbeid er at regjeringa fremmer en sak for Stortinget hvor hovedelementene i utvalgets forslag blir fulgt opp. Viktige forslag er lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren, ombud for dagligvaresektoren og matmerking.
- Matkjedeutvalgets arbeid er viktig for oss fordi for første gang blir den sterke maktforskyvningen i matvarekjeden dokumentert. De 4 matkjedene kontrollerer 99,9 prosent av alt vi spiser. 12 av 14 utvalgsmedlemmer mener at denne maktforskyvningen innebærer en negativ utvikling for forbrukerne og for oss som matprodusenter, sa Berit Hundåla.
Bondelaget støtter utvalgsforslagene fullt ut. - Vi vet at motkreftene er sterke, og at vårt engasjement for å få reguleringer av matvarekjeden som for eksempel den foreslåtte loven om god handelsskikk, vil møte sterk motstand. Det er derfor viktig for oss å skaffe oss allianser som er opptatt av en velfungerende matvarekjede, og det er først og fremst forbrukerinteressene som kan fronte forslagene med tyngde og troverdighet.
Økt matproduksjon og inntekt
Blant de prioriterte sakene i arbeidsåret 2011-2012 er økt matproduksjon og inntekt, landbruksbasert næringsutvikling, jordvern, rovdyr, utdanning og kompetanse, og rekruttering til utdanning.
- I følge FAO må verdens matproduksjon økes med 70 prosent fram mot 2050. Også i Norge vil befolkningen øke, anslagsvis med en million fram til 2030. Økt matproduksjon basert på norske ressurser vil fortsatt være en hovedsatsing i kommende arbeidsår, sa Berit Hundåla.
Nestlederen i Norges Bondelag skisserte flere grep i arbeidet med inntekt og investeringer:
- Må få politisk oppslutning om en inntektsmålsetting som innebærer kronemessig lik inntektsutvikling for jordbruket og betydelig reduksjon i inntektsforskjellene, sammenlignet med andre samfunnsgrupper.
- Jordbruksavtalen og ulike investeringsvirkemidler må videreutvikles som inntektsinstrument for landbruket. Sammen med muligheter for fornying av driftsapparat og sosiale rettigheter som andre, er dette viktige faktorer for å sikre rekruttering.
- Prosenttoll må benyttes der dette gir et bedre importvern. Allianser, kontakter og samarbeid er viktig for økt påvirkningskraft i internasjonale saker og handelspolitiske spørsmål.
- For å dokumentere at næringsstøtte ikke er spesielt for jordbruket, må støtte til andre sektorer enn jordbruk synliggjøres bedre.
- Bondelaget vil medvirke til at det arbeides videre med å redusere kostnadene og bedre bunnlinja i næringa.
- Andre sider ved inntektsdannelsen er skatt og avgifter. Det må arbeides videre med etablering av en fondsordning med skattefordel der bønder kan sette av midler til framtidige investeringer. Vi har fått gjennomslag for økte avskrivningssatser på husdyrbygg i statsbudsjettet fra 6 – 8 prosent. En seier!
- Næringsformue må fritas for formuesskatt.
- Bondelaget vil som grunneierorganisasjon arbeide videre med å sikre rettighetene til og råderetten over egen eiendom for medlemmene og i landbruket.
Energi og klima
Mål for ny energistrategi for Norges Bondelag er å øke produksjonen av fornybar energi fra landbruket fra 10TWh til 30 TWh innen 2020, samt et fossilfritt landbruk innen 2030. Småkraftprosjektet utvides med satsning også på grunneierstyrt vindkraft.
- Energi- og klimaspørsmål er en del av de globale matproduksjonsutfordringene. Høstens innhøstning i Sør-Norge i år og i Troms i fjor har tydelig vist at klimaet påvirker landbruket. Klimautfordringene må tas på alvor med hensyn til jordstruktur, maskinpark med mer. Vårt arbeid med energiutvikling vil være en del av løsningen for framtidas miljøutfordringer, sa hun.
Jordvern
Berit Hundåla sa det bygges fortsatt ned for mye dyrket og dyrkbar mark i Norge. Arbeidet med jordvern vil bli prioritert høyere i inneværende arbeidsår. Det vil bli jobbet systematisk med sikte på mer restriktiv jordvernpolitikk. En nullvisjon må være det langsiktige målet.
Styret i Norges Bondelag satte i august ned ei egen prosjektgruppe som skal legge fram et forlag til Norges Bondelags jordvernstrategi for styret innen 1. februar 2012. Jordvernstrategien skal i tillegg til å meisle ut organisasjonens politikk på området, også ta for seg hvordan vi kommuniserer jordvern både eksternt og internt.
Jordvernhensyn må i langt sterkere grad innarbeides i nasjonale planer slik som Nasjonal Transportplan og Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. Det jobbes også for å få styrket jordvernet i Statens vegvesens konsekvensutredninger gjennom å endre kriteriene for dyrka mark.
- Holdningskapende arbeid og nettverks- og alliansebygging må videreutvikles gjennom en bredest mulig allianse. Mer aksjonsrettede virkemidler må vurderes, mente Berit Hundåla.
Rovviltforvaltning
I det kommende arbeidsåret vil Norges Bondelag særlig prioritere arbeidet med rovviltforvaltning.
- Mindre utnytting av beiteressurser, nedlegging av husdyrproduksjon og redusert hjorteviltbestand er nå synlige resultater av en feilslått rovviltpolitikk. Myndighetene må følge opp politikken og tiltakene det er enighet om i regjeringsplattformen Soria Moria II og i rovdyrforliket mellom alle stortingspartiene i juni 2011. Rovvilttapet må reduseres gjennom økt press på rovdyrmyndighetene, med særlig fokus på endringene i forliket fra juni. Herunder er det strategisk viktig at fylkeslagene holder tett kontakt med de regionale rovviltnemndene, som nå får større beslutningsmyndighet, sa Berit Hundåla.
Utdanning og kompetanse
Økt inntekt, muligheter for fornying av driftsapparat og sosiale rettigheter som andre er viktige faktorer for å sikre rekruttering. Men det er også sterkt fokus i organisasjonen på utdanning og kompetanse, og rekruttering til utdanning. Det er nødvendig med ny kunnskap for å møte nye krav fra det offentlige, forbrukerne og samfunnet ellers. For å sikre næringa tilgang på relevant kompetanse og veiledning, trengs det økt fokus på høgere utdanning og forskning.
- Kompetanse er nødvendig for utøvere i landbruksnæringa. Grunnutdanning må være tilgjengelig for alle som skal inn i næringa, og det er behov for å bedre søkningen til landbruksutdanninga. Det er også behov for bedre rekruttering til landbruksfagene innen høyere utdanning. Avtalepartenes rekrutteringsprosjekt krever oppfølging. Vi har tiltak under utvikling, overfor flere målgrupper. Blant annet kan vi bistå fylkeslagene med materiell, informasjon, tiltak overfor rådgivere, utdanningsmesser med mer, sa hun.
Det er satt i gang et eget rekrutteringsprosjekt til utdanning i samarbeid med Landbruksdepartementet og Småbrukarlaget. Tidligere nestleder i Møre og Romsdal Bondelag, Mali Romestrand fra Tresfjord i Vestnes, er ansatt som prosjektleder i Norges Bondelag på dette området.
Politisk påvirkning
Nestleder Berit Hundåla kom også inn på politisk påvirkning og allianse- og nettverksbygging. Stikkord her var Bondelagets årlige kampanjer, kunnskap om forhandlinger og politiske prosesser, og aksjonsberedskapen som en nødvendig del av forhandlingsopplegget.
- Årlige kampanjer før jordbruksforhandlingene er en del av forhandlingsstrategien og nødvendig for å opparbeide politisk press. Det kan også være et nødvendig bakteppe i tilfelle brudd og påfølgende aksjoner. Det er et mål å bedre den interne kunnskapen om jordbruksforhandlingene og de politiske prosessene, sa hun.
Aksjonsberedskapen ble betydelig skjerpet og forbedret i 2010 og 2011.
- Det er en utfordring å motivere til en høy aksjonsberedskap, når lokallag og tillitsvalgte erfarer at den ikke blir iverksatt. Aksjonsberedskap er en del av forhandlingsstrategien, der både avtale og brudd skal være mulige utfall. Aksjonsplaner må fornyes og gjennomarbeides, slik at det er aksept for og vilje til skikkelig gjennomføring av aksjoner i en eventuell bruddsituasjon, mente nestleder i Norges Bondelag, Berit Hundåla.