Det var en aktiv delegasjon fra Møre og Romsdal Bondelag som deltok på ”Bondetinget” på Lillehammer 13. og 14. juni sammen med 250 andre delegater og gjester, deriblant landbruks- og matminister Lars Peder Brekk som var til stede hele første dagen. Odd Christian Stenerud fra Giske ble gjenvalgt som ordfører, og møter da fast i styret i Norges Bondelag. Arne Magnus Aasen fra Tingvoll fikk fornyet tillit som varaordfører i årsmøtet
Jordbruksforhandlingene
I debatten på årsmøtet i Norges Bondelag var det naturlig nok sterkt fokus på årets jordbruksforhandlinger. Fylkesleder Inge Martin Karlsvik skrøt av lederen i Norges Bondelag, Nils Bjørke og hans tale til årsmøtet.
- Det er bra at lederen er så klar i sin tale overfor landbruksministeren. Jeg vil også takke for klok avgjørelse om brudd og klar tale under jordbruksforhandlingene og påfølgende aksjoner. Måten vi stod fram på i media i alle ledd, var årsaken til den positive bølgen av støtte vi opplevde i mai. Bruddet var nødvendig. Det er klart vi tapte et par tusenlapper på bruddet, men den stoltheten over egen næring og bondeyrket som jeg så vokste fram blant våre medlemmer er verdt så utrolig mye mer. Jeg har sett nedstemte og svartsynte tillitsvalgte og medlemmer blomstre opp og få ny tro på organisasjonen, og ikke minst på landbruket, sa Inge Martin Karlsvik.
Han påpekte at det viktigste nå er veien videre. Bruddet forplikter. Vi kan alltids forhandle om hvor fort gapet skal tettes, men kronemessig lik utvikling er ikke noe vi forhandler om.
- Vi må jobbe bredt politisk. Ikke minst mot de vi regner som politiske motstandere. Vi må selge oss inn som en vinnernæring som har alle muligheter dersom vi har de rette politiske vedtakene, sa han.
Lover og forskrifter
Nestleder Birgit Oline Kjerstad fra Haram tok opp utforminga av landbrukspolitikken gjennom lover og forskrifter. Disse gir rammene for hvordan bonden kan utøve yrket sitt.
- Faglige godt begrunnede forskrifter er nyttige for oss og sikrer at produksjonen skjer på en måte samfunnet kan akseptere. Som selvstendig næringsdrivende er vi pålagt å følge regelverket. Om vi ikke gjør det, vil det slå tilbake på næringa, sa hun.
Kjerstad var opptatt av at det er svært viktig at Bondelaget og næringa jobber tett opp mot myndighetene, slik at vi kan påvirke hvordan utforminga av regelverket vil bli. Når nye krav blir lansert og dette medfører kostnader å gjennomføre, må det kreves kompensasjon slik at vi kan være i stand til å etterleve kravene. Det er et allment krav i samfunnet at storfe skal ut på beite.
- Vi har ikke råd til å ha dårligere krav til miljø og dyrevelferd enn andre land. Vi må ligge i forkant og vise vårt engasjement for en bærekraftig og etisk forsvarlig produksjon. Vi er avhengige av politisk støtte og tillit til folket, og det har med vår yrkesstolthet og omdømme å gjøre. Fra 2013 skal alt storfe over 6 måneder ut på beite med unntak av ukastrerte hanndyr over 6 måneder. Ennå er ikke veilederen for forskrifta ferdig utformet og det er stor uro. Særlig blant bønder som har investert i store nye fjøs. Der er det ekstra utfordrende å få til praktisk og økonomisk gode løsninger. Vi har visst at 2013 vil komme, og både myndighetene, rådgivingstjenesten og bønder må innrømme at vi kanskje har sovet litt i timen og ikke tatt nok hensyn til mosjonskravet i planlegginga av nye driftsbygninger, sa hun.
Birgit Oline Kjerstad mente vi bør ha grundigere interne debatter rundt faglige krav for å få viktige moment opp og inn i prosessene med revisjon av lover og forskrifter.
- Det er fullt mulig å både oppfylle beitekrav og husdyrgjødselforskriften og produsere mye mer melk og kjøtt. Men det forutsetter en bærekraftig økonomi og en struktur som er tilpasset ressursgrunnlaget i de ulike delene av landet, sa nestleder Birgit Oline Kjerstad.
Ringvirkninger
Årsmøteutsending Oddvar Mikkelsen fra Surnadal var opptatt av at norske bønder har en viktig og vanskelig jobb i å opplyse og informere media, politikere, folk flest og ikke minst det øvrige næringslivet om landbrukets rolle og betydning.
Han nevnte konkret at Surnadal Bondelag i mai gjorde to grep som var både viktige og effektive. Et møte med lokalt næringsliv 21. mai fikk to store avisoppslag og innslag på NRK-TV Møre og Romsdal.
De inviterte representanter fra store deler av næringslivet i kommunen til et møte der temaet var landbrukets rolle for øvrige næringer. Til sammen 15 representanter fra mange ulike næringer møtte fram, de selvsagte som Eiksenteret, Felleskjøpet, Mølla, avløserlaget, HMS-tjenesten, men også elektriker, rørlegger, dieselleverandør, byggefirma, transportfirma, bank og forsikring. Blant de frammøtte var det summert 80-90 årsverk direkte relatert til varer og tjenester levert til landbruket. Flere bedrifter som kunne plusset på dette tallet med ytterligere 20-30 årsverk finnes trolig i kommunen. Selv om samvirket ikke lenger har foredlingsanlegg i kommunen, er minst like mange sysselsatt i å betjene landbruket som det er aktive bønder.
- En dramatisk reduksjon i landbruket vil derfor ikke bare føre til tap av de arbeidsplassene, men få store ringvirkninger for mange andre bedrifter. En krone ekstra til bonden går ikke til utenlandsferie og luksus, men blir investert i drifta og bidrar til lokal sysselsetting og verdiskaping. Vi kan ikke alle leve av å klippe håret og file neglene på hverandre, noen må også lage mat, sa Oddvar Mikkelsen, som oppfordret alle lokal- og fylkeslag til å holde lignende møter. – Bruk mulighetene.
Det andre grepet Surnadal Bondelag gjorde var å rykke inn annonser i lokalavisa og reklamebanner i nettavis. De fikk mange gode tilbakemeldinger på disse annonsene.
Deltakerne fra Møre og Romsdal på årsmøtet i Norges Bondelag på Lillehammer 13. og 14. juni. Foran f.v.: varaordfører Arne Magnus Aasen, Tingvoll, Trond Malmedal, Fræna, nestleder Birgit Oline Kjerstad, Haram og Petter Melchior, Norddal. Bak f.v.: Leif Inge Grebstad, Sykkylven, fylkesleder Inge Martin Karlsvik, Eide, Oddvar Mikkelsen, Surnadal, Odd Helge Gangstad, Midsund og ordfører i årsmøtet, Odd Christian Stenerud, Giske. (Foto: Arnar Lyche).
