Det viser undersøkelsen som Landbrukets Utredningskontor har gjennomført blant listetoppene i de politiske partiene ved kommune- og fylkestingsvalget. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk ved hjelp av Questback i perioden fra 20. juni til 8. august.
Totalt antall respondenter i undersøkelsen på landsplan er 1447 av 2250 e-postinvitasjoner på kommunenivå, hvilket gir en svarprosent på 64,3 prosent.
Svarprosenten i Møre og Romsdal er på 59 prosent. Fra Møre og Romsdal er det totalt 131 respondenter, som fordeler seg som følger på de ulike partiene: SV – 13, Ap – 29, Sp – 22, V – 10, KrF – 20, H – 13, Frp – 20, Andre – 4. Siden gruppen ”andre” representerer svært ulike partier, kommenteres det ikke på denne gruppen i dette notatet.
Vekstpotensial for landbruket i Møre og Romsdal
De fleste av listetoppene i Møre og Romsdal mener det er potensial for vekst i landbruket i sin kommune. Høyest er troen i Senterpartiet, og lavest er den blant Fremskrittspartiets kandidater. Men også blant disse siste er det 50 prosent som svarer ja på spørsmålet om de tror det er potensial for vekst i landbruket i sin kommune. De øvrige fordeler seg med å enten svare ”nei” eller at de ikke er sikre.
Sammenlignet med listetoppene i hele landet har nok listetoppene i Møre og Romsdal noe mindre tro på vekstpotensialet i egen kommune. Unntaket fra dette er representantene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som svarer likt med sine partifeller i hele landet.
Behov for å øke landbruksproduksjonen
De siste årene har vært preget av at prisene på råvarer har vært sterkt økende og med til dels store svingninger internasjonalt. Verdens befolkning er i vekst, og det har internasjonalt og nasjonalt vært fokusert på behovet for å øke verdens matvareproduksjon. Selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent når man regner på kaloribasis. Norsk landbruksbasert matproduksjon øker ikke i samme grad som den norske befolkningsveksten, noe som gjør Norge mer importavhengig og dermed kan internasjonale svingninger påvirke det norske matvaremarkedet i økende grad framover.
Respondentene har fått spørsmål om hvor viktig de mener det er at landbruksproduksjonen økes i deres kommune i takt med befolkningsveksten i Norge. De fleste respondentene svarer at dette er viktig. De som i størst grad mener det er ”svært viktig” er listetoppene til Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mens de andre partiene fordeler seg mer mellom ”ganske viktig” og ”svært viktig”. Fire partier, Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har små mindretall som oppgir at det er enten ”svært lite viktig” eller svaralternativet 2, som er å betrakte som ”lite viktig”.
Ser vi på alle landets listetopper, så er Senterpartiet de som mener dette er aller viktigst, men de er her tett fulgt av SVs listetopper. I hele landet oppgir 23 prosent av Fremskrittspartiets og 34 prosent av Høyres listetopper at det er ”svært viktig”. Sånn sett mener Fremskrittspartiets listetopper i Møre og Romsdal i større grad enn sine partikamerater i hele landet at det er ”svært viktig” å øke landbruksproduksjonen i egen kommune, mens Høyres listetopper mener dette i mindre grad.
Jordvern
For å kunne sikre framtidig matproduksjon er det nødvendig å ta vare på de arealene som er egnet for produksjon. Presset på matjorda er stort i alle deler av landet, og må vike for andre formål. Viljen til å finne andre løsninger for å sikre at ikke matjorda bygges ned er derfor et viktig politisk spørsmål for landbruket.
Tre partier skiller seg ut ved å ha store flertall som ønsker strengere jordvern. Dette er Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, der henholdsvis 80, 79 og 79 prosent oppgir at det må bli strengere enn i dag.
I de øvrige partiene mener flertallet at jordvernet er godt nok i dag. Blant Fremskrittspartiets og Høyres listetopper er det likevel store mindretall, henholdsvis 42 og 39 prosent, som mener at jordvernet bør svekkes. Det er også noen i Arbeiderpartiet og i Kristelig Folkeparti som mener det samme.
I forhold til resultatene fra alle landets listetopper, så er Venstres listetopper i Møre og Romsdal i større grad tilhengere av strengere jordvern, mens Kristelig Folkepartis og Arbeiderpartiets listetopper i større grad mener det er godt nok som det er i dag. Høyres listetopper i Møre og Romsdal skiller seg ut ved i større grad å være tilhengere av et mindre strengt jordvern.
Formål jordvernet bør vike for
De formålene som listetoppene i Møre og Romsdal i størst grad mener at jordvernet bør vike for er veibygging, og gang og sykkelveier. Men kollektivtransport, industri og boligbygging også nevnes av personer i de fleste partiene. Det er ikke mange som oppgir at ingen av formålene er viktigere enn jordvern. Flest i denne gruppen er det i Kristelig Folkeparti, med 25 prosent, fulgt av Senterpartiet med 23 prosent.
Prioritert lavere i M&R
Sammenligner vi med svarene til alle landets listetopper, finner vi at et strengt jordvern blir prioritert lavere i Møre og Romsdal enn det politikerne i resten av landet gjør. Samtidig er det slik at politikerne i Møre og Romsdal oppgir flere forhold som de mener er viktigere. Bolig er et formål som oppgis av færre i hele landet som så viktig at jordvernet bør oppgis enn i Møre og Romsdal. Det samme gjelder industriutvikling.
Fornybar energi
På spørsmål om i hvilken grad listetoppene vil legge til rette for mer produksjon av fornybar energi, så er de mest positive listetoppene til Sosialistisk Venstreparti og Høyre. De andre partienes kandidater fordeler seg jevnere mellom de som oppgir ”i stor grad” eller 3, som kan tolkes som ”i ganske stor grad”. Det er også mindretall blant kandidatene Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre, Arbeiderpartiet og SV som oppgir enten ”i liten grad” eller 2, som kan tolkes som ”i ganske liten grad”.
I forhold til svarene fra hele landet, så er listetoppene i Møre og Romsdal nok litt mer avholdende i forhold til å love å legge til rette for produksjon av fornybar energi. Unntaket her er SV og Høyre, som enten er på linje med sine partifeller (Høyre), eller mer positive i Møre og Romsdal enn i resten av landet (SV).
Klikk her for å se omtale, resultatene og statistikkene fra undersøkelsen i PDF