Styremedlem i Norges Bondelag, Katrine Kleveland, som også er leder i Norges Bygdekvinnelag, ”sparket i gang” høstens organisasjonsaktivitet i M&R Bondelag og M&R Bygdekvinnelag på den felles oppstartkonferansen og samrådingsmøtet for lokallaga i Molde sist helg med fokus på det politiske arbeidet og organisasjonsarbeidet i de to organisasjonene.
Verdens viktigste yrke
- Som bønder har vi verdens viktigste yrke, slo hun fast. I følge FAO må verdens matproduksjon økes med 70 prosent fram mot 2050. Også i Norge vil befolkningen øke, anslagsvis med en million fram til 2030. Økt matproduksjon vil fortsatt være en hovedsatsing i kommende arbeidsår.
Katrine Kleveland framhevet at vi må få politisk oppslutning om en inntektsmålsetting som innebærer kronemessig lik inntektsutvikling for jordbruket og betydelig reduksjon i inntektsforskjellene, sammenlignet med andre samfunnsgrupper. Jordbruksavtalen og ulike investeringsvirkemidler må videreutvikles som inntektsinstrument for landbruket. Sammen med muligheter for fornying av driftsapparat og sosiale rettigheter som andre, er dette viktige faktorer for å sikre rekruttering.
- Prosenttoll må benyttes der dette gir et bedre importvern. Allianser, kontakter og samarbeid er viktig for økt påvirkningskraft i internasjonale saker og handelspolitiske spørsmål. For å dokumentere at næringsstøtte ikke er spesielt for jordbruket, må støtte til andre sektorer enn jordbruk synliggjøres bedre. Bondelaget vil medvirke til at det arbeides videre med å redusere kostnadene og bedre bunnlinja i næringa. Andre sider ved inntektsdannelsen er skatt og avgifter. Det må arbeides videre med etablering av en fondsordning med skattefordel der bønder kan sette av midler til framtidige investeringer. Avskrivningssatsene må reflektere levetida for investeringen, mente hun.
Dernest trakk hun fram at næringsformue må fritas for formuesskatt, og at Bondelaget som grunneierorganisasjon vil arbeide videre med å sikre rettighetene til og råderetten over egen eiendom for medlemmene og i landbruket.
Landbruksmeldinga
Regjeringa har varslet at landbruksmeldinga legges fram i november. Norges Bondelag driver påvirkningsarbeid helt fram til meldinga er framlagt, og vil fram til den er behandlet i Stortinget i løpet av 2012 jobbe opp mot næringskomiteen.
- Min klare oppfatning er at oppfølging av landbruksmeldinga, blant annet i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene, blir syretester på politisk vilje til å prioritere landbruket, sa hun.
Katrine Kleveland nevnte også at i høringsprosess og politisk behandling av Matkjedeutvalgets rapport bidrar Norges Bondelag til at gode forslag omsettes i politiske vedtak. Videre vil tiltak som kan styrke samvirket bli prioritert.
- Høringsfristen er i desember. Vi registrerer at det foregår en intens posisjonering fra kjedene. Bondelaget jobber politisk, og støtter de fleste forslagene. Det er uttrolig viktig å sikre samvirket markedsmakt, mener Katrine Kleveland.
Energi- og klimaspørsmål
Hun ser på energi- og klimaspørsmål som en del av de globale matproduksjonsutfordringene. En strategi for klima- og energiarbeidet i Bondelaget er lagt fram for styret. Bondelagets arbeid med energiutvikling vil være en del av løsningen for framtidas miljøutfordringer. Småkraftprosjektet utvides til å gjelde også vindkraft. Det vil bli arbeidet videre med bioenergi, biogass og andre utslippsfrie alternativ som kan bidra til et fossilfritt landbruk innen 2030. I samarbeid med Nobio settes det nå i gang et energiprosjekt i organisasjonen, delvis finansiert av Innovasjon Norge.
Landbruksbasert næringsutvikling
Også landbruksbasert næringsutvikling fokuseres det på i det politiske arbeidet i organisasjonen.
- Landbruksbasert næringsutvikling bidrar til økt verdiskaping både for enkeltbønder og i mange lokalsamfunn. ”Inn på tunet” er ei viktig og framtidsrettet næring som Bondelaget skal ta et særskilt ansvar for å utvikle. Det må også stimuleres til verdikjedetenking, regional matkultur og utvikling av lokale mattradisjoner. Vi må tørre å tenke annerledes, og å stimulere til samvirke, mener Katrine Kleveland.
Jordvern
Arbeidet med jordvern vil bli prioritert høyere i Norges Bondelaget i kommende år. Katrine Kleveland hevet at nedbygging av matjord er ran fra framtiden
- For hvert mål matjord som nedbygges fratar vi framtida 1000 brød i året. Regnestykket er enkelt. På et mål jord kan det dyrkes 500 kilo mathvete, det gir minimum 1000 brød i året. Hvert år for alle framtid. Jordvern er beredskap. Det finnes ikke beredskapskapslager for korn i Norge lenger. Kornlagrene er blitt moderne leiligheter fra Stavanger i sør til Narvik i nord. Jeg kan ikke fatte at vi tror vi kan kjøpe oss ut av en hver krise. Oljepenger varer ikke evig. Matjord er også en verdi som ikke kan erstattes.
Det vil bli jobbet systematisk med sikte på mer restriktiv jordvernpolitikk. En nullvisjon må være det langsiktige målet.
- Jordvernhensyn må i langt sterkere grad innarbeides i nasjonale planer slik som Nasjonal Transportplan (NTP) og Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (RPR-ATP). Fylkeslagenes arbeid må samordnes på dette feltet i større grad med sentralleddet. Holdningsskapende arbeid og nettverks- og alliansebygging må videreutvikles gjennom en bredest mulig allianse. Og vi må kanskje vurdere mer aksjonsrettede virkemidler, mente Katrine Kleveland.
Rovviltforvaltning
I det kommende arbeidsåret vil Norges Bondelag særlig prioritere arbeidet med rovviltforvaltning.
- Mindre utnytting av beiteressurser, nedlegging av husdyrproduksjon og redusert hjorteviltbestand er nå synlige resultater av en feilslått rovviltpolitikk. Myndighetene må følge opp politikken og tiltakene det er enighet om i regjeringsplattformen Soria Moria II og i rovdyrforliket mellom alle stortingspartiene i juni 2011. Rovvilttapet må reduseres gjennom økt press på rovdyrmyndighetene, med særlig fokus på endringene i forliket fra juni. Herunder er det strategisk viktig at fylkeslagene holder tett kontakt med de regionale rovviltnemndene, som nå får større beslutningsmyndighet.
Kjøtt fra beitende dyr har sunnere kjøtt med tanke på fettsammensetning viser nyere forskning. Er det så rart? Forstår vi ikke at det naturlige er det beste?
Kompetanse
Kompetanse er nødvendig for utøvere i landbruksnæringa. Grunnutdanning må være tilgjengelig for alle som skal inn i næringa, og det er behov for å bedre søkningen til landbruksutdanninga. Det er også behov for bedre rekruttering til landbruksfagene innen høyere utdanning.
- Avtalepartenes rekrutteringsprosjekt krever oppfølging. Tiltak er under utvikling, overfor flere målgrupper. Vi kan bistå fylkeslagene med materiell, informasjon, tiltak overfor rådgivere, utdanningsmesser. Det er nødvendig med ny kunnskap for å møte nye krav fra det offentlige, forbrukerne og samfunnet ellers. For å sikre næringa tilgang på relevant kompetanse og veiledning, trengs det økt fokus på høgere utdanning og forskning.