Karlsvik påpekte at det ikke er sikkert at det vil være så veldig mye mat å få kjøpt. Vi ser at stadig flere regjeringer innfører eksportrestriksjoner på matprodukter, og intet regime som ønsker å sitte ved makten vil velge eksportere mat hvis egen befolkning sulter.
Det er et mål å redusere bruksavgangen mest mulig. Likevel vil vi, selv om vi skulle lykkes med å få ned takten, dessverre se at vi blir færre bønder på færre gårdsbruk. Skal vi derfor produsere 20 % mer mat i Norge, så må hver og en av oss bidra. I snitt må derfor produksjonen på hvert enkelt bruk øke med langt mer enn 20%. Vi bør derfor i nærmeste framtid ta en debatt om hvordan den norske landbruksstrukturen skal være om 20 år tatt i betraktning av at vi må produsere mer mat på færre bruk. Her er det viktig at vi styrer utviklinga i ønsket retning, og tilpasser virkemiddelbruken slik at den kommer flest mulig av landbrukets utøvere til gode.
Festmat som juleribbe
Inge Martin Karlsvik minnet om at vi det siste året har sett festmat som juleribbe bli solgt for 10 – 15 kr pr kg. Det er et hån mot oss i næringa som produserer kvalitetsprodukter at det blir solgt til slike priser at hundeeiere hamster inn til hundemat.
Man skulle kanskje tro at det var hyggelig at norske forbrukere fikk norsk svin til en billig penge, men problemet er at det skaper en forventning om et prisnivå på svinekjøtt som ligger lang under produksjonskostnad.
Norske matvarepriser må gjenspeile det at vi lever i et høykostland. Ikke bare bondens produksjonskostnader er høye, men også transport, lønn til ansatte i matindustri, betjening i butikker og ikke minst kjøpekraften osv. ligger over nivået i alle andre land.
Ikke skyld i prisnivået
Det er også litt artig å høre at også flere og flere finner ut at bonden ikke er skyld i prisnivået. Ica Norge-sjef Antonia Soares uttalte i Aftenposten forrige uke: ”I Norge finnes det 464 matbutikker for hver million innbygger, mot 439 i Østerrike og 397 i Danmark på de neste plassene og England og Slovakia som har færrest med henholdsvis 97 og 94 matbutikker for hver million innbygger. - Derfor er matprisene i Norge høye”, sier Ica Norge-sjef Antonia Soares til Aftenposten.
Karlsvik sa han venter derfor med stor spenning på matkjedeutvalget som skal legge fram sin rapport i april.
Verstingfylke på jordvern
Møre og Romsdal er et verstingfylke på jordvern. Vi er blant dem som bygger ned mest matjord og vi er blant de fylker der mest matjord gror igjen. I Norge utgjør dyrka mark kun 3 % av landarealet. Bare 1/3 av den dyrka og dyrkbare jorda er egnet til matkornproduksjon på grunn av de begrensninger som klima, topografi og jordkvalitet setter.
Norske myndigheter hadde satt mål om å halvere årlig nedbygging innen 2010. Vi vet alle at det var langt fra å lykkes. Årlig bygges det ned ca. 20 000 dekar med matjord i Norge som tilsvarer 3350 fotballbaner.
I Norge er det i hovedsak kommunen som styrer arealbruken. Møre og Romsdal Bondelag ser det som helt nødvendig at kommunene blir fratatt retten de har til å omdisponere matjord i den grad de gjør i dag.
Vi kan erstatte husdyr, bygninger og maskiner. Ja, vi kan faktisk si at vi til en viss grad kan erstatte bonden også, men matjorda vår er uerstattelig. Derfor oppleves det som et ekstra stort svik når en av landbrukets egne organisasjoner, Geno, vil legge ut matjord på seminstasjonen Hallsteingård i Trondheim til boligformål. Det er første gang jeg har opplevd å være flau av å være eier og medlem i en av våre samvirkeorganisasjoner.
Vi må selvsagt ikke bli så ortodokse at vi ikke kan tillate at jord blir lagt ut for viktige samfunnsmessige hensyn, men at Geno skal tjene penger på å selge matjord til nedbygging er ikke et slikt samfunnsmessig hensyn. Ikke mist sett i forhold til den troverdighet vi i landbruket kommer til å miste i jordvernsaker på grunn av dette.
Til stede i hele landet
Selv om jeg er fersk som fylkesleder, så har jeg igjennom 12 år i forskjellige posisjoner Bondelaget sett hvor viktig alle ledd i organisasjonen er for at vi skal nå de måla vi har satt oss. Styrken vår er at vi er til stede i hele landet på samme tid når det trengs. Vi har mange knakende dyktige lokale tillitsvalgte som gjør en fantastisk jobb og som sjelden får nok skryt. Likevel vil jeg vel si at noe av det viktigste likevel er våre fylkeskontor, med de ansatte der. De yter en uvurderlig service for oss i fylkesstyret, de stiller opp for lokallag, og de er der når enkeltmedlemmer tar kontakt for å gi ros og ris.
Gratispassasjerer
Det er kanskje veldig lett å se på alt Bondelaget ikke får gjort og ikke når fram med. Ikke minst i jordbruksforhandlingene. Mange mener at Bondelaget ikke gjør en god nok jobb i så måte. En bør da kanskje spørre seg hvordan tilstanden hadde vært om ikke vi hadde vært der for å gjøre jobben.
Derfor er det så synd at næringa har så mange gratispassasjerer. At så mange av landbrukets utøvere velger å stå utenfor de to faglaga våre ser jeg på som svært uheldig. At noen få står utenfor på grunn av ideologisk eller politisk uenighet må man kanskje akseptere.
Dessverre er nok ikke det grunnen til at så mange står uorganisert. Man kan spørre seg om det er akseptabelt at så mange nyter godt av det arbeidet vi medlemmer betaler for gjennom at Bondelaget hver eneste dag, ikke bare gjennom jordbruksforhandlingene, arbeider for å bedre bondens og landbrukets kår. Gledelig er det derfor at vi igjennom fjorårets vervekampanje klarte å skaffe så mange nye medlemmer. Tusen takk til alle rundt om i lokallagene som gjorde en flott innsats.
Det er viktig for næringa at vi står sammen. Små og store, kornbonden og svinebonden, landsdel sammen med landsdel, sa fylkesleder Inge Martin Karlsvik i sin tale til fylkesårsmøtet.
