Bøndene Odd Einar Fjørtoft fra Fjørtofta og Malvin Harnes fra Harøya hadde flere krav med seg til møtet med Direktoratet for Naturforvaltning i Trondheim. Forskriftene for felling av viltarter som gjør skade bør fortsatt ha med grågås under arter som kan felles hele året etter tillatelse fra kommunen. Det må fastsettes bestandsmål for hekkende par som er langt lavere enn dagens antall. Skadedyrfelling i forkant av hekkesesongen er nødvendig inntil bestanden er på et lavere nivå.
Bildet: På møtet med DN deltok bak f v bøndene Malvin Harnes og Odd Einar Fjørtoft, jordbrukssjef Nils Sanden og forsker Arne Follestad. Foran f v Arild Espelien, Jo Anders Auran, og Per Erik Sigstadstø. og Gunnar Wentzel, Møre og Romsdal Bondelag (foto).Leder for gruppa fra Møre, Odd E Fjørtfot presentere sin erfaring med grågåsa og store interesse for fugler. Alle bøndene han kjente ønsket å ha grågås.
Forsker Arne Follestad fra Norsk Institutt for Naturforskning underbygget synspunktene til de berørte bøndene. Jordbrukssjefen i området, Nils Edvin Sanden, presenterte alle tiltakene som har vært prøvd ut. Tilrettelegging av beiteområder og skjøtsel av holmer med utegangarsau har snarere gitt grunnlag for økt bestand. Organisasjonssjef Gunnar Wentzel understreket at tapene er uakseptable og at utviklinga går i retning av lokal forvaltning.
Møtet syntes å bli enige om at det må være mulig å fastsette betandsmål i forvaltningsplaner for de enkelte områdene, Planene vil da kunne ha rettsvirkning, mente juristen Singstadstø. Han viste til at en tar ut ynglende bestand f eks i jervehi. DN synes å gå i retning av å ville overlate forvaltninga til fylkene for å få de til å ta økt ansvar for dette forvaltningsområdet. Generelt skal betanden reguleres ved ordinær jakt.
Det var ikke problem med gås på innmark før utover på 70-tallet. Antallet hekkende grågås på eksempelvis øya Fjørtoft bør ned i 40-50 par. På Harøy er det anslått 180 par i dag og dette bør ned i rundt 80 mente bøndene. Med ungekull og ungfugl blir beitebestanden på hver av øyene over tusen dyr. Erfaringsmessig må en del av reduksjonen skje som skadefelling før hekking fram til bestanden er på et bærekraftig nivå. Jakta er vanskelig. Forsker Follestad mente årlig uttak kan være på 30%. Etter kraftig reduksjon av bestanden på Smøla synes situasjonen der nå til å være til å leve med.