Her er innspillene som er sendt Norges Bondelag:
Erfaringer med forvaltningen av rovviltpolitikken i fylkene
Viser til spørsmål fra Norges Bondelag og som er besvart under – i kursiv. Saka er lagt fram for fylkesstyret, og drøfta med vår rovdyrtalsmann Oddvar Tynes og Landbruksavdelinga i fylket.
Noen andre spesielle forhold ved rovvilt og beitebruken i fylket:
- Møre og Romsdal har vesentlige tap til rovdyr, og tapene er større enn folk flest er klar over. Selv om vi mener at det er en del mørketall som skyldes rovdyr, har også fylket for stort ”normaltap” av lam, 7%, og som ikke er gode å leve med. En del skyldes nok tøffe terrengforhold, og det blir arbeidet med gamle og nye teorier og forskningsarbeid om dødsårsak.
- Møre og Romsdal fylke har oppretthold en viss aktivitet i Rovviltutvalget i fylket og bevilget midler til drift av dette. Alle parter er tilfreds med dette bredt sammensatte utvalget. I tillegg til enkelte utvalgsmøter arrangerer fylket årlig to-dagers samling ambulerende rundt i rovdyrkommunene i fylket der den kommunale rovviltnemnda og saueavlslag i området blir invitert.
- Vi har inntrykk av at det er godt og tillitsfullt samarbeid mellom Miljøavdelinga og Landbruksavdelinga i fylket på rovdyrforvaltningen.
- Fylket har de senere åra vært rask med å innvilge fellingstillatelse på skadevoldere selv om tillatelsen gjelder et kort tidsrom. Fylket har også søkt om hi-uttak, men dette har tidligere ofte vært stoppet av DN.
- Fylket har i samarbeid med sauenæringa hatt kurs i jervejakt og drevet informasjon om fangst med bås, osv.
- Det er starta arbeid med å sjå på om flått-bårne sjukdommer er årsak til store lammetap i midtre fjordstrøk, bl a i ytre del av Tingvoll på Nordmøre. Det er svært mye flått i enkelte områder.
- Det er med bruk av dødsvarslere forsket på årsaker til lammetap, bl a i områder med alveld.
- Radiobjeller er i bruk i enkelte beitelag i år i forbindelse med pilotprosjektet ”Ekstra tilsyn med sau på beite” Gjennom ekstra tilsyn og rapportering skal en få bedre oversikt over tapsårsaker på utmarksbeite.
- Jerv opptrer og yngler dels i stadig nye områder, utover på halvøyene i fylket, også til nordre deler av Sunnmøre der det skal være ”rovdyrfritt”.
- Det er siden 1998 brukt vokterhund i Ulvådalen – Vermedalen i nåværende Reinheimen verneområde med betydelig støtte fra midler til forebyggende tiltak. Kjøp av vokterhund/-valper støttes i andre områder med rundt kr 10.000.
- Tidlig sanking har vist seg å være mest effektive forebyggende tiltak, og rundt halvparten av midlene til forebygging i fylket går til dette med kr 5 pr dyr og dag før 10. sept. Det kan betales ut midler til tidlig sanking dersom man finner kadaver drept av freda rovvilt, eller hvis man gjennom tilsyn avdekker at det er unormalt store tap (5 % over normaltapet), og det ble betalt ut rovviltskadeerstatning foregående sesong.
- Vi har arbeid for og fått gjennom at kommunale rovviltutvalg får av midlene til administrasjon. Det bevilges ekstra midler til rovviltutsatte kommuner gjennom ”skjønnsmidler” som administreres av Fylkesmannen.
- Det er mye ørn i fylket, men lite dokumentert tap.
- Møre og Romsdal Bondelag er nokså alene om å arbeide sterkt mot at det er blitt åpnet for ynglende jerv i Trollheimen i tillegg til landets største verneområder Dovre-Sunndalsfjella og Reinheimen. Vi viser bl a til at Oppdal og Rennebu skal være ”ynglefrie”.
1. Rovviltnemndene
a) Hvordan fungerer de politisk oppnevnte Rovviltnemndene i de ulike regionene?
Vi er tilfreds med Rovviltnemnda for Midt-Norge Region 6 sitt arbeid vurdert fra M&R. Lederen er en sentral Ap-fylkespolitiker fra en rovdyrkommune i M&R og som er lett å få kontakt med for oss og som har prinsipiell forståelse.
b) I hvilken grad blir næringsorganisasjonene involvert og hørt i nemndenes arbeid? Er det etablert årlige treffpunkt? Blir næringsorganisasjonene invitert som tilhørere i møter i nemndene?
Bondelaget og Saueavlslaget blir invitert til et årlig møte med den regionale nemnda. Næringa er ikke invitert til eller får kopi av sakene til møta i den regionale nemnda.
I tillegg har fylket opprettholdt sitt eget Rovviltutvalg.
Det er årlig invitasjon til møte mellom næringsorganisasjonene og det regionale utvalet.
Fylket innkaller i tillegg til en årlig samling over to dager der faglaga og sauenæringa i det området der møtet holdes blir invitert.
2. Forebyggende og tilretteleggende midler
a) I hvilken grad er organisasjonene informert om og involvert i Fylkesmennenes forvaltning av de forebyggende midlene?
Næringa blir invitert til å drøfte prioritering av forebyggende midler i Rovviltutvalget i fylket.
b) Hvordan prioriteres midlene? Andel til:
· Forebyggende tiltak i regi av næringsutøvere i husdyr- og tamreindrift
· Kommuner – tiltak for å øke kunnskap og forståelse for rovvilt osv.
· Andre tiltak – forskning og utvikling m.m.
Tidlig sanking får nær 50% og er det mest forebyggende tiltaket.
Kommunene får til administrasjon av sine Rovviltnemnder i samsvar med vårt krav.
Forsøkene med vokterhund med fører er svært kostbart og det har vi meint ikke skulle være fra forebyggende tiltak, men burde vært forskningsmidler utenom.
Det er bevilget til dødsvarsler-forskning.
Fylket har arrangert kurs i jervejakt, og informerer om bruk av fangstbås.
Forskning på mulig flåttbårne tap blir søkt finansiert som eget prosjekt.
c) Oppfattes bruken av midler å bidra til redusert konflikt?
Selv om tiltaka, som tidllig sanking og beredskapsbeiter ved sanking reduserer beitebruken, mener vi at midlene har redusert konflikt og tap.
3. Bestandsregistrering / skadedokumentasjon / skadefelling
a) Har SNO tilstrekkelig ressurser for å ivareta sine oppgaver mht å:
· rykke ut ved behov for dokumentasjon av rovviltaktivitet/sporing osv?
· dokumentere skader på husdyr og rein forårsaket av rovvilt
· raskt og effektivt bistå ved skadefelling av rovdyr
b) Blir lokal kunnskap involvert og tatt på alvor ifm bestandsregistrering?
Lokal kunnskap og obeservasjoner har ikke vært vektlagt tidligere, men forståelsen for dette hos viltforvaltningen har økt de seinere åra.
4. Erstatningsordninga
a) Hvordan er synet på erstatningsordninga i næringa?
Forvaltninga av erstatningsordninga fungerer brukbart i M&R. Der det er rovdyr får en normalt erstatning. Men det kan være vanskelig å få erstatning før rovdyr er påvist.
b) Forvaltning;
· Hvilke erfaringer har næringa med Fylkesmannens forvaltning av erstatningsordningen?
Generelt er beitebrukerne fornøyde med forvaltninga av erstatningsordninga i områder der det er årvise tap til freda rovvilt. Erstatningsbeløpet synes å være til å leve med. Konfliktene oppstår i områder der det ikke har vært rovvilttap tidligere, eller i ustabile tapsområder/ randområder. man opplever endring i tapsmønsteret, men kan ikke dokumentere tap til freda rovvilt. For å kunne utbetale erstatning, må man ha dokumenterte rovvilttap i området det gjelder, eller i naboområder. Det legges også noe vekt på tidligere års dokumenterte tilfeller.
A I forskriftens §4 ”Vilkår for erstatning” opplistes flere vilkår for å få full erstatning. Dette innebærer blant annet at dyreeier for å være berettiget full erstatning;
- må ha handlet aktsomt og har gjort det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap,
- må ha dyrehold i samsvar med dyrevelferdsloven,
- ha gjennomført tilsyn og bidratt til å avdekke skade
- gjennomført forebyggende tiltak
Hvordan utøves skjønnet omkring disse vilkårene?
Lempelig. Disse vilkåra blir sjelden lagt vekt på. Egenmeldinga i erstatningssøknaden er for upresis til at dette kan brukes konstruktivt.
Får mange brukere avkortet erstatning med hjemmel i § 4?
Nei - Ingen.
- I forskriftens §7 er det slått fast at alle dokumenterte tap skal erstattes uansett, selv om det dreier seg om ett dyr tapt i en stor besetning. Så lenge en har dokumentert tapsårsaken til freda rovvilt er en berettiget erstatning. Det viktige spørsmålet er imidlertid hvordan bruken av § 8 praktiseres i fylkene? De store diskusjonene og erstatningsbeløpene går på dyr som erstattes/ikke erstattes etter § 8. Her kommer forvaltningens skjønn inn i bildet. Det skal ytes erstatning til dyreeier også i øvrige tilfeller der omstendighetene tilsier at husdyr er tapt som følge av rovvilt. Det legges vekt på om det er dokumentert tap etter §7 i området, om det har vært tap i området tidligere år, om området har en dokumentert fast bestand av rovdyr, at tapsmønsteret er sammenfallende med kunnskap og erfaring om skademønster voldt av rovvilt eller at mordyr er tapt i samme tidsrom som avkom er dokumentert drept av rovvilt etter § 7. Hvordan blir disse forholdene vektet ved behandling av erstatningssøknader i ditt fylke?
I tråd med retningslinjene.
- Er det likebehandling av brukere i samme beiteområde/beitelag selv om noen besetninger har dokumentert tap til rovvilt og andre ikke?
Ja
· Hvordan praktiseres bestemmelsene om normaltap (forskriftens § 9)? Det står i forskriften at det ved erstatning etter § 8 minst skal gjøres fradrag for normaltap. Er det praksis å trekke mer enn normaltapet?
Skjønnsmessig vurdering i områder der man ikke kan dokumentere tap. Dette blir vurdert individuelt. I de fleste tilfeller er det dokumentasjon i beiteområdet, og da blir alt over normaltapet dekket.
Hvor stort er normaltapet i ditt fylke?
· Ca 7 % lammetap, ca 2 % sauetap (på 80- tallet)
- Hvilken tidsperiode i organisert beitebruk blir brukt som grunnlag for fastsetting av normaltap?
Individuelt. 1980- tallet, tidlig på 90- tallet. År med sannsynliggjorte jerveskader blir utelatt.
- Blir dyr som faktisk er erstattet gjennom ordningen holdt utenfor ved beregning av normaltap? Vi har erfaring med at sau som er dokumentert drept av rovdyr og erstattet, faktisk inngår i grunnlaget for normaltap. Dette er ikke riktig, jf. Forskriftens formulering: ”Det tap av husdyr som erfaringsmessig inntreffer i besetningen på utmarksbeite uten forekomst av rovvilt.”
Ja.
C Er sau som ikke er sluppet på utmarksbeite med i beregning av normaltap?
Nei
- Hvis det i et område ikke blir dokumentert tap/funnet kadaver, men at SNO har dokumentert at rovdyr har oppholdt seg i området, og delvis fulgt saueflokkene, blir da denne dokumentasjonen samordnet med Fylkesmannen i forbindelse med erstatningsforvaltningen?
Ja. Får da vanligvis erstatning i alle fall ut over normaltapet.