Her er uttalen som fylkesstyret har vedteke:
Møre og Romsdal Bondelag meiner det er rett å primært ha bredt fokus på miljø og fornybare prosessar slik at ein også indirekte oppnår klimatiltak. Matproduksjonen vil måtte auke i Norge og på verdsbasis for å dekkje aukande matbehov. Det vil ha både positiv og negativ miljøeffekt. Likevel er landbruket ein del av løysinga på miljøutfordringane.
I samband med den varsla stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken er det naturleg at bruken av avtalemidlar og produksjonstillegg blir nøye vurdert i forhold til samla langsiktig og berekraftig miljøeffekt.
Manglar gode nok stimulerande tiltak
Vi konstaterer at det ikkje er etablert særlege stimulerande tiltak for miljøtilpassing i form av gode støtteordningar, skatte- og avgiftstiltak, miljøfondsavsetting, eller rimelege tekniske løysingar. Det vil vere rett å få på plass dei tiltak som har størst effekt først.
Vi meiner likevel det er ønskjeleg å fase ut bruk av fossil energi til varmeføremål i landbruket innan 2020 for å få på plass alternative løysingar.
Bioenergi og småskala fornybar energi er relativt lite lønsamt med dagens energiprisar og anleggskostnader. Det bør vere ei prioritert offentleg oppgåve å medvirke til at det er gode tilbod rundt i landet på rimeleg småskala teknologi og system egna for private og mindre offentlege anlegg som nyttar sol, vind, vatn, bioenergi aleine eller i kombinasjon.
Husdyrgjødsel og biogass
Gardsbaserte biogassanlegg for husdyrgjødsel er rekna for å ha stort potensiale, men vil krevje gode rammevilkår for etablering.
- Biogass frå husdyrgjødsel: Den samla sett raskaste og rimelegaste effekten av husdyrgjødsla pr i dag ut frå økonomi og miljø vil vere optimal utnytting av gjødseleffekten ved nedmolding. Vi tek til å få mange større gjødselkummar som gjer det meir aktuelt med biogassanlegg. Men det krev truleg samarbeid med offentleg sektor på avsetting og pris.
- Nedmolding av husdyrgjødsel: Det er forsøk i fleire fylke støtta frå jordbruksavtala. I vårt husdyrfylke og med vårt nedbørsmengder vil det vere ønskjeleg å få erfaring med nytt kostbart utstyr. T.d. nyttar nokre alt slangespreiing av gjødsel med nedmolding, evt via store gjødseltankar plassert på fast veg der det er avstand til gjødsellager, og slik unngå noko transport med tungt utstyr på jorda.
- Investeringsmidlar: Stimulere nye miljøløysingar, og redusere den økonomiske risikoen hos private aktørar som satsar på innovative miljøtiltak.
Skogbrukstiltak
Skogen må bli rekna med i klimarekneskapet. Det er fagleg rett og politisk viktig for satsing på fornybare ressursar til bygg og varme.
Det er dårleg avsetting og lønsemd i dag slik at t.d. kvist frå vegrydding i vårt distrikt blir send til Sverige for fyring i biokjel egna for rått virke. Lokale bioenergianlegg slit, og blir dels fyrt med gass.
- Skogskjøtsel: Skogreising, skogskjøtsel og hogst er svært konjunkturavhengig og avhengig av internasjonale konjunkturar og nasjonale marknadstilhøve og støttetiltak.
- Skog verknad på lokalklimaet: Direkte effekt ved å gi lé for vind mot sjø og fjell, slik at skogen må vere ein del av arealplanlegginga i klimasamanheng.
Småkraftverk. Køyrereglement slik at kraft frå elvekraftverk får forkøyrsrett på nettet framfor kraft frå regulerte vassdrag.
- Offentlege bygg: Må gå føre med bruk av fornybar energi, fjernvarme, og nye tekniske løysingar og materialbruk. Det trengst meir kompetanse og demonstrasjonsanlegg for aktørar og publikum i vår region. Det gjeld også satsing på bioenergi, meir bruk av tre i bygg, solvarme og energiattvinning.
Møre og Romsdal har eit godt utgangspunkt for vidare tiltak gjennom store energiressursar i husdyrgjødsel, skog, vatn, vind og sjø, og godt samarbeid mellom næringa og fylkesstyresmaktene, og i offentlege dokument som:
- St m nr 39 ”Klimautfordringane – landbruket ein del av løysinga”.
- Strategiplan for skogbruket i Møre og Romsdal.
- Kystskogmeldinga som viser potensialet for heile vestkysten i Norge.
- Jordvernplan for Møre og Romsdal vedteke av fylkestinget.