Merkesteiner i landbrukets historie

1896

Norsk Landmandsforbund stiftet 6. februar

1912

Krav om tollpolitisk jamstilling med andre næringer.

1913

Norsk Småbrukerforbund stiftet (seinere Norsk Bonde- og Småbrukarlag/NBS)

1920

Bondepartiet skilt ut som eget politisk parti fra Landmandsforbundet

1922

Landmandsforbundet skiftet navn til Norges Bondelag (NB)

1928 

Kornloven vedtatt. Statlig monopol på import av korn og kjøpeplikt for norsk matkorn. Statens kornforretning opprettet. Jordloven vedtatt. Formål å fremme nydyrking og bruksdeling.

1930

Omsetningsloven vedtatt etter flere års "mjølkekrig". Norges Bondelag reiste kravet om prisjamstilling med andre næringer.

1935

Kriseforliket i Stortinget, mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Nygaardsvold-regjering.

1936

Omsetningsloven revidert. Omsetningsrådet opprettet.

1938

Norges Bondelag reiste kravet om inntektsjamstilling, likestilling med industriarbeideren.

1941

Formann og generalsekretær nedla sine verv og sendte ut beskjed om å stanse aktiviteter da den tyske okkupasjonsmakta nazifiserte organisasjonen.

1942

Riksoppgjøret for mjølk etablert.

1946 

Budsjettnemnda for jordbruket oppnevnt. "Mellombels lov om importforbod" vedtatt. Grunnlaget for det kvantitative importreguleringssystemet. Norges Bondekvinnelag (NBK) og Norges Bygdeungdomslag (NBU) stiftet som sjølstendige organisasjoner.

1947

Jamstillingsmålet uttrykt i Nasjonalbudsjettet og i Stortingsvedtak.

1948

Norges Bondelag oppfordret til hogststopp i samband med prisforhandlingene.
Bøndenes Bygningskontor og Bøndenes Forlag (Landbruksforlaget) startet.

1949

Kjøp av Bondelagets Folkehøgskole (BFH) på Mysen.

1950

Hovedavtale for jordbruket utformet og vedtatt.

1955 

Tørke og avlingssvikt. Norges Bondelag krevde forhandlinger om spesielle tiltak, men enighet bare oppnådd mellom staten og NBS. Bondelaget iverksatte mjølkestopp. Aksjonene førte til nye forhandlinger som ga bedre uttelling i avlingsskadestøtte. Stortinget vedtok ny jordlov, sterkere vekt på rasjonalisering av bruksstrukturen.

1957

Skattekontoret for jord og skog opprettet av Norges Bondelag i samarbeid med Norges Skogeierforbund.

1958

Importreguleringene liberalisert, åpnet for prisregulert import.
Et rådgivende importråd opprettet. Landbruksorganisasjonens ansvar for landets forsyning av matvarer nærmere fastlagt.

1961

Bondelaget tok initiativ til samling av Norges Bondelag, Landbrukets Sentral-forbund og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Ikke gjennomført.

1964

Norges Bondelag varslet leveringsstopp etter brudd i forhandlingene, men varslet ble trukket da det ble vedtatt tvungen nemndbehandling.

1965

Stortingsmelding nr. 64 (1963-64), presisering av inntektsmålet.

1967

Folketrygda innført i Norge. Norges Bondelag krevde og fikk gjennomført at den også skulle være obligatorisk for bønder.

1971-1972

Norges Bondelag avventende til Regjeringas EF-forhandlinger, krevde varige særordninger for landbruket hvis Norge skulle bli medlem. Ikke gjennomslag for dette i Brussel. Vedtak om at Norges Bondelag ikke ønsket fullt norsk medlem-skap i november 71. 25. september 1972 ble det neiflertall ved folkeavstemninga om EF.

1973-1974

Internasjonal oljekrise, samt knapphet på korn.

1974

Brudd i Jordbruksforhandlingene, tredagers leveringsstopp.
Øksnes-utvalgets innstilling om støtteordningene i landbruket.
Odelsloven endret. Likestilling av gutter og jenter født etter 1. januar 1965.
NB og NBK var negative til endringa, men aksepterte den.

1975-1976

St. melding nr. 32 (1975-76) "Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk" og St. melding nr. 14 (1976-77) "Om landbrukspolitikken".
Stortingsvedtak om opptrapping av inntektene i jordbruket. Fastslo at likestilling med industrien skulle nås i løpet av tre avtaleperioder.
Utvikling av velferdsordningene i landbruket, bl.a. avløserordning og sjukelønns-ordning.
Modellbrukssystemet etablert som beregningsmodell for inntektene i jordbruket.
Hitra-aksjonen. Skattenektaksjon blant bønder, som spredde seg til flere distrikt i Norge.

1977

Bygdefolkets Studieforbund (BSF) etablert, videreføring av Bygdefolkets Opplysningsforbund.

1980 

"Organisasjonssaka". Landbrukets Sentralforbund lagt ned, Landbruksamvirkets Felleskontor (LF) opprettet som en avdeling i Bondelaget, men med eget styre. Seinere ble LF skilt ut som egen organisasjon.

1981

Forbrukersubsidier på kjøtt fjernet, redusert forbruk og problemer med over-produksjon.

1983

Toprisordninga for mjølk satt i verk for å møte overproduksjonsproblemene.

1984

Sterkere fokus på likestilling mellom mann og kvinne på bygda og særlig i landbruket da NBU lanserte slagordet "Uten jenter stopper bygde-Norge".

1986

Tsjernobyl-ulykken sprer radioaktivt materiale over store områder av Norge.

1987

14.000 bondelagsmedlemmer på Youngstorget i Oslo i demonstrasjon mot innstramningene i jordbrukspolitikken. Regjeringa begynte ei omlegging av korn- og kraftfôrpolitikken.

1988

"Eplepanelet". USA mente Norges kvantitative importvern stred mot GATT.
Bidro til omlegginga fra kvantitativt til tollbasert importreguleringssystem i Norge.
Ordinær folkehøgskoledrift ved BFH på Mysen nedlagt.

1989

NBs årsmøte vedtok etter forslag fra NBU at Bondelaget skulle arbeide for å øke kvinneandelen i sine styrer, råd og utvalg til 40% i løpet av 5 år.

1991

Alstadheimutvalgets rapport NOU 1991:2 framlagt. Forslag til ny norsk landbruks-politikk.
NB-styret la resultatet av jordbruksforhandlingene ut til uravstemning uten å anbefale det og fikk et klart nei til forslaget. Staten mente at NB ikke fulgte reglene i hovedavtalen og fremmet et dårligere oppgjør enn det framforhandlede forslaget for Stortinget.

1992

EØS forhandlet ferdig. Norges Bondelag gikk imot norsk ratifikasjon av avtalen, men Stortinget vedtok avtalen i oktober.

1993

St. proposisjon nr. 8 (1992-93) "Landbruk i utvikling". Grunnlag for ny landbrukspolitikk. Målet om inntektsjamstilling for landbruket svekket, mindre vekt på sjølforsyning, fokus på kostnadsreduksjoner, og den distriktspolitiske målsettinga for samvirket fjernet. Modellbrukssystemet som beregningssystem erstattet med Totalkalkylen.
Sverige og Finland søkte EU-medlemskap. Regjeringa fremmet medlemskapsøknad for Norge.
Landbruksorganisasjonene etablerte eget Brusselkontor.

1994

Folkeavstemning 28. november. EU-kamp høyeste prioritet for Bondelaget.
I Sverige og Finland sa et flertall ja til EU, men i Norge ble det nei. Brusselkontoret nedlagt.
Rekordlavt tilbud i jordbruksforhandlingene. NB brøt, mens NBS ville forhandle videre, men staten brøt med dem.
Stortinget ratifiserte ny GATT-avtale, bl.a. for jordbruk.

1995

Det nye tollbaserte importregimet etablert.
Nytt rekordlavt tilbud i jordbruksforhandlingene, men stor forhandlingsvilje hos partene. Begge organisasjonene anbefalte det framforhandlede avtaleutkastet, men NBSs uravstemning sa nei.

1999-2001

St.meld. nr 19 Om norsk landbruk og matproduksjon. Nye forhandlinger i WTO (Verdens handelsorganisasjon). Flere tilfeller av kugalskap i Europa. Utbrudd av munn- og klovsyke i flere land i Europa.