50-åringen fikk sine første sauer som sjuåring. I dag har 250 vinterfôra – dels spel, dels norsk kvit. På sommerstid har han dem på heiebeite i traktene mellom Åseral og Bygland.
Men han driver også med ku, der kvota er på 170 tonn og alle kalver settes på. At sørlendingen er heltidsbonde, blir vel da nærmest en overflødig opplysning.
Garden ligger i Dåsvassdalen i Evje og Hornnes kommune og er på 150 mål dyrket mark og 50-60 mål beite. I tillegg høster han 400 mål rundt i kommunen – teigen lengst unna ligger to og ei halv mil fra garden.
3000 dekar skog hører også til eiendommen. Etter mye hogst fra 1960 til 1990, er den i en fase der det nå er mer behov for ungskogpleie enn sluttavvirkning.
Inn som tenåring
Greibrokk har drevet garden siden årsskiftet 19991/92. Da hadde han allerede vært bondelagsmedlem lenge.
- Jeg meldte meg vel inn da jeg var 17-18 år. Det var nok mye på grunn av forsikringsordningene, men jeg syntes også det var naturlig for å ha en tilhørighet til næringa jeg skulle inn i, sier han.
- Jeg ser meg tjent med å ha en organisasjon som kan forhandle om økonomi og andre problemområder. Og i det store og hele gjør Bondelaget en rimelig bra jobb, konstaterer Greibrokk uten å nøle.
- For mye sutring
Når det er slått fast, framstår han imidlertid som et eksempel på at en slett ikke trenger å være fornøyd med alt organisasjonen gjør for å flokke seg bak fanen med kornneket.
- Det jeg savner mest, er at Bondelaget ikke er mer pågående i sin motivasjon for å drive landbruksnæring. Det blir for mye sutring! Der er det en jobb å gjøre internt. Ta mer initiativ for å skape optimisme! En får ikke ungdommen til å overta når de daglig får høre ved frokostbordet hvor ille det er å være bonde. Vi er som sjølstendig næringsdrivende vår egen lykkes smed og sjøl ansvarlige for våre valg, sier Greibrokk.
Sjøl har han to landbruksinteresserte barn av hvert kjønn, som gir god tro på at arvefølgen ordner seg. Jenta er eldst og har førsteretten.
Utfordringer fra sør
Når han først har fått ordet for å komme med noen innspill om organisasjonen sin, har Gunnar mer på hjertet:
Én oppfordring til Bjørke og kompani i Oslo er å kikke samvirket mer i kortene.
- Det er litt å renske opp i der. De små medlemmene er gode å ha når det skal betales kapital inn, men når det skal betales oppgjør ut, er det bonuser og tillegg i leveringsavtalene for de store. De små får aldri igjen for innbetalingene. Det blir ikke samvirke igjen hvis dette utvikler seg, advarer Greibrokk.
Han synes dessuten at Bondelaget kunne ta sterkere til motmæle mot en del lover og forordninger fra myndighetene. Som ett eksempel nevner han anonymitetsvernet for varsel om mistenkt brudd på dyrevernloven. Det legaliserer etter hans syn angiveri av naboer.
- For mye tilleggsnæring
Særvilkår for økologisk landbruk har heller ikke noen høy stjerne hos bonden i Dåsvassdalen, som tviler på at det finnes noe mer naturlig landbruk i Nord-Europa enn det norske.
- Og så mener jeg at Bondelaget i seinere år har hatt litt for høy profil på å skaffe støtte til alle mulige slags tilleggsnæringer, fortsetter Gunnar.
- Dette er penger som går av ramma som burde forbeholdes produksjon av kjøtt, mjølk, egg og grønt. Tilleggsnæringer skal være tillegg og kunne stå på egne bein uten subsidier. I stedet støttes det opp om mye som ellers ikke ville være liv laga. Det går for langt!
- Synger ut
- Er det takhøyde for å hevde dette åpent i Bondelaget?
- Det vet jeg ikke så mye om. Jeg har ikke tid til å være så mye med, men jeg går på møter når det er noe aktuelt. Og jeg synger i alle fall ut om det jeg mener, svarer Gunnar på sitt kontante vis – som ikke stemmer helt med myten om sørlendingenes angivelig så milde og saktmodige vesen.
At kontingentbetalinga har svart seg i alle disse åra, er han likevel ikke i tvil om.
- Langt på veg tjener vi den inn allerede på forsikringsrabattene. Men den bør nok ikke bli særlig mye høyere nå. Da tror jeg det kommer avskalling, tilføyer han.
Å stå uorganisert, er uansett ikke noe tema der i garden.
- Det er ett fett for meg om en er med i Bondelaget eller Bonde- og småbrukarlaget, men Bondelaget forhandler for alle, og vi hadde ikke hatt den lønnsutvikling vi har uten oppslutning om organisasjonen. De som ikke er med, surfer på en bølge de ikke bidrar til.
- Grovfôrlinja er fornuftig
- Bondelaget har satset på «grovfôrprofil» i de siste oppgjøra. Synes det på inntekta di som husdyrbonde?
- Ja, der er det gjort en grei jobb. Og dette er ei fornuftig linje som bør fortsette. Norge er et land med store beiteressurser, og tilskudd til grovfôretere og beiting er det jeg tror gir best aksept for jordbruksavtalemidlene hos folk flest. Da motvirker vi gjengroing og får kulturlandskap med beitedyr som folk liker å se, sier Gunnar Greibrokk.
For egen del lever han etter sin egen lære om ikke å sutre:
- Gjør en jobben sin, har en ei rimelig inntekt. Det er oppturer og nedturer og vi jobber mange timer, så timelønna kunne vært bedre i andre yrker. Men det er så mye positivt ved å være bonde at det oppveier ulempene.
Den viktigste er at vi produserer en vare alle trenger!
Artikkelen er skrevet av Arne Åsen, Bondebladet
Bondelaget og sauebøndene
Ved utgangen av juli 2011 var det nærmere 2,3 millioner sau og lam i Norge. Det er i underkant av 15.000 foretak som driver med sauehold, mange i kombinasjon med andre produksjoner eller andre yrker.
Gjennomsnittsbesetningen ligger rett under 60 vinterfôra sau. Om lag 40 prosent av alle sauebønder i Norge er medlemmer i Norges Bondelag.
Gjennom de tre siste jordbruksoppgjørene har de grovfôrbaserte produksjonene vært prioritert, og økonomien i saueholdet er styrket. Referansebruksberegninger viser at den er noe svakere enn i melkeproduksjonen, men på linje med ammeku, og noe bedre enn korn. I forhandlingene er det disse åra oppnådd følgende pris- og tilskuddsendringer:
* Lammeslakttilskuddet har bidratt til kvalitetsheving og gjelder nå bare for kvalitetene O eller bedre. Satsene er økt
med 10 kroner per slakt, og utgjør cirka 750 kroner for gjennomsnittsbruket.
* Satsene for beitetilskudd er økt med 25 kroner per dyr og
For utmarksbeite med 40 kroner per dyr. Satsøkningene utgjør om lag 10.000 kroner for et gjennomsnittsbruk.
* Satsene for arealtilskudd grovfôr er økt med opptil 25 kroner per dekar. Satsøkningene utgjør opptil 1.500 kroner for gjennomsnittsbruket.
* Maksimalsatsen for tilskudd til ferie og fritid er økt med 8.600 kroner, og andre velferdssatser med 15 prosent.
* Investeringstilskuddene er økt med 130 millioner kroner.
* I sum utgjør pris– og tilskuddsøkninger minst 35.000 kroner for gjennomsnittsbrukeren.
* Målprisen er økt med kr. 4,45 per kilo. Dette utgjør cirka 7.500 kroner for gjennomsnittsbruket.
* Satsene for husdyrtilskudd sau er økt med 205 kroner per sau for inntil 50 sau, 190 kroner per sau for 50 til 100 sau og 77 kroner per sau for 100 til 300 sau. Satsøkningene utgjør cirka 12.000 kroner for gjennomsnittsbruket.
* Rovdyrpolitikk er også et prioritert arbeidsområde
for Norges Bondelag, og organisasjonen følger tett opp rovdyrforliket for å sikre best mulig vilkår for beitenæringa.
(Kilde: Norges Bondelag)