Miljø og arealressurser i landbruket
Bærekraftig forvaltning av økosystemene må ligge til grunn for norsk landbruks- og matpolitikk. Produksjonen må tilpasses naturgitte forutsetninger i alle deler av landet.
Regjeringa mener at landbruket må ta sin del av ansvaret for å redusere egen forurensning og klimagassutslipp, samt stanse tapet av naturmangfold. Økning i matproduksjonen må gjennomføres uten å ødelegge ressursgrunnlaget for fremtidige generasjoner. For å sikre at økt produksjon og geografisk produksjonsfordeling ikke fører til belastning utover naturens tålegrenser, skal juridiske og økonomiske virkemidler sette miljøbegrunnede rammer for norsk jordbruksproduksjon
Regjeringen vil ivareta naturmangfoldet, legge til rette for jordbrukets produksjon av miljøgoder og begrense miljøbelastningen fra jordbruket bl.a. gjennom å videreutvikle dagens økonomiske virkemidler og forvaltningen av disse.
Regjeringen vil bygge videre på dagens modell hvor økonomiske miljøvirkemidler forvaltes på tre ulike forvaltningsnivåer (nasjonalt miljøprogram, RMP og SMIL). Dette gir lave forvaltningskostnader og rom for målrettede tiltak. Regjeringen oppretter et Regionalt bygdeutviklingsprogram for å styrke og samordne det regionale nærings- og miljøarbeidet. RMP videreføres innenfor denne overbygningen.
Innenfor nasjonalt miljøprogram foreslår regjeringen at dagens produksjonskrav i kulturlandsskapstilskuddet avvikles, dvs at arealene må holdes i hevd og enten høstes, beites eller slås minst en gang per vekstsesong.
Innenfor RMP vil departementet innføre reduksjon i klimagassutslipp i formålet og i løpet av de kommende årene skal det vurderes aktuelle klimarelaterte ordninger som skal inngå i RMP.
Det er behov for større geografisk differensiering av virkemidlene for å få nødvendige tiltak på plass i noen områder, samtidig som næringa skjermes for unødige miljøkostnader andre steder. Det har vært et mål å spre husdyrproduksjonen. At vi i dag har enkelte områder med forurensningsutfordringer knyttet til høy dyretetthet har kommet på tross av politikken, ikke på grunn av den. En sentralisering av produksjonen som samtidig gir en høy dyretetthet per arealenhet vil kunne øke faren for vannforurensning og gi dårligere resirkulering av næringsstoffer. Det der få områder i Norge som har eller står i fare for å få slike problemer. Regjeringen slår fast at et landbruk over hele landet, som forutsetter en geografisk produksjonsfordeling, er nødvendig for å nå de miljømålene Stortinget har hatt med landbrukspolitikken. De negative miljøeffektene den geografiske produksjonsfordelingen bidrar til, som for eksempel avrenning som følge av ensidig korndyrking i enkelte vassdrag i sentrale strøk, må håndteres gjennom forskrifter og økonomiske virkemidler rettet mot disse utfordringene spesielt.
Departementet vil vurdere behov for endrede juridiske og økonomiske virkemidler for fortsatt å redusere jordbrukets miljøbelastning med gjødsling.
Regjeringen vil videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for oppfølging av vannforskriften gjennom forskning og overvåking. Tiltak for ytterligere å redusere avrenning og vannforurensing vil videreføres gjennom forskrifter og økonomiske virkemidler i de regionale miljøprogrammene i jordbruket. Kostnadene skal i utgangspunktet bæres av forurenser i samsvar med "forurenser betaler" prinsippet. Økonomiske overføringer til landbruksnæringen dreies bort fra produksjonsrelatert støtte til miljørettet støtte.
Regjeringen vil utarbeide en meldning til Stortinget om avfall. Miljøverndepartementet har gitt KLIF i oppdrag å vurdere behovet for og potensialet for virkemidler for forebygging av matavfall. Regjeringen forventer at aktørene i verdikjeden bidrar til å redusere mengden nyttbart matavfall med 25 % innen 2015. Regjeringen vil komme tilbake med nærmere vurdering omkring matavfall i stortingsmeldingen om avfall.
Økologisk landbruk
Det vises til at økologisk matproduksjon gir positive effekter for miljøet gjennom bl.a. å redusere bruken av ikke-fornybare ressurser og alternativer til kjemisk plantevern. Norge er på linje med EU når det gjelder andel økologisk drevet jordbruksareal. Regjeringa mener økologisk landbruk har en spydspissfunksjon som kan bidra til å fremme et mer miljøvennlig jordbruk generelt. I tillegg er økologisk landbruk viktig for å sikre forbrukeren et produktmangfold. Målet om 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 videreføres. Det vektlegges at forbruksøkningen skal skje på basis at norske varer for de produkter det er forutsetning for å produsere i Norge. Det er vist til Handlingsplanen "Økonomisk, agronomisk – økologisk" av 2009 for hvordan målene kan nås. Regjeringa støtter opp om nytt felles merke i EØS-området, men viser til at nasjonale merker som Ø-merket kan benyttes i tillegg.
Dette er et utdrag av Stortingsmelding nr 9 2011-2012 Landbruks og matpolitikken - Velkommen til bords. Les hele utdraget.
Les hele stortingsmeldinga om Landbruks- og matpolitikken hos LMD