Produksjonsmålet
Trygg mat og dyrevelferd
Jordvern
Produksjonsmålet - selvforsyningsgraden opprettholdes
Meldinga slår fast at all mat som omsettes i Norge skal være trygg og den skal ha høy kvalitet. Meldinga legger til grunn følgende ambisjon for matproduksjonen:
"Regjeringen vil, innenfor de gitt handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå."
Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte, og så langt som mulig med grunnlag i norske ressurser som grovfôr og beite. Meldinga understreker koblingen mellom aktiv matproduksjon og produksjon av fellesgoder. Meldinga uttrykker at det er et mål å øke utnyttingen av utmarksbeiteressursene i norsk husdyrproduksjon. Regjeringen er bekymret for at areal gror igjen i marginale områder og foreslår konkret å fjerne produksjonskravet for beite og grovfôr for å kunne motta kulturlandskapstilskudd. I praksis betyr dette at det holder å kjøre over med beitepusser en gang i vekstsesongen og være berettiget dette tilskuddet (Dagens sats 191 kr/daa). Det påpekes at jordbruksnæringen fortsatt skal ha en god produktivitetsvekst.
Sjølforsyningsgraden er drøftet, og meldinga viser til at de vil beholde dagens beregningsmetode som viser en sjølforsyningsgrad på 50 % i 2010, der import av kraftfôrråvarer ikke inngår i beregningen.
Regjeringa anerkjenner kornproduksjonen som sentral for matproduksjonen, men mener det er en utfordring å legge til rette for økt norsk kornproduksjon. De peker på at økt produksjon kan skje både gjennom å ta vare på og øke kornarealet og gjennom økt arealproduktivitet. For å få høyere avlinger mener de at sortsutviklingen må fortsette, kunnskapene heves, det må investeres i jorda i form av grøfting og kalking. Meldinga følger ikke opp med konkrete virkemidler. Kornprisen er diskutert, og det blir uttrykt at økt kornpris må avveies mot hensynet tiløkte kostnader i husdyrholdet og at miljøhensyn taler for noe mer grasbasert husdyrhold og beitearealer i kornområdene.
Det skal utredes nasjonalt beredskapslager for matkorn. (en ordning for beredskapslagring av såkorn er allerede besluttet i årets jordbruksavtale).
Dyrehelse og trygg mat
På mat- og dyrehelseområdet legger internasjonale avtaler en stor del av rammene for regelverket, og en betydelig del av EØS-avtalen gjelder dette området. Departementet vil arbeide for at internasjonalt dyrehelesregelverk fortsatt skal gi et nasjonalt handlingsrom; dette er viktig for å opprettholde dyrehelse som et fortrinn for norsk landbruk. Mulighet til å videreføre nasjonale erstatningsordninger for pålagte bekjempelsestiltak vil bli vektlagt i dette arbeidet.
Forebyggende tiltak skal vektlegges gjennom hele matproduksjonskjeden. En restriktiv holdning til bruk av legemidler til dyr vil videreføres.
Det er viktig å være bevisst sammenhengen mellom landbrukets konkurransekraft og mattrygghet, dyrevelferd og andre samfunnsgoder.
Dyrevelferd
Samlet sett er dyrevelferden i Norge god, men det er noen utfordringer, for eksempel stigende tap av sau på beite og det er også en rekke utfordringer knyttet til driftsformer og infrastruktur i norsk husdyrproduksjon. Departementet vil oppsummere status for dyrevelferden i Norge og utarbeide en handlingsplan med prioriterte tiltak for det videre arbeidet med dyrevelferden. Departementet forventer at aktørene viser åpenhet om produksjonsforhold og dyrevelferd i de enkelte produksjoner.
For fjørfenæringa er begrensninger i tilgangen på avlsmateriale en utfordring. Næringen må selv ta ansvar for å påvirke utviklingen av avlsmaterialet og i større grad iverksette tiltak for å redusere omfanget av skader. Samtidig vil myndighetene i sterkere grad ta i bruk de virkemidler som er tilgjengelig gjennom det nye dyrevelferdsregelverket for å ansvarliggjøre næringen på dette området. Departementet vil gjennomgå dyrevelferdskravene for produksjon av slaktekylling. Regjeringen vil foreta en egen gjennomgang av pelsdyrnæringen og komme tilbake til Stortinget om saken.
Plantehelse – såvarer:
Departementet vil fremme samarbeid mellom næring og forvaltning og forskningsmiljøer for å sikre en bærekraftig og sunn planteproduksjon. Økt bruk av integrert plantevern skal gi mindre avhengighet av kjemiske plantevernmidler. Det kan være aktuelt å innføre et forbudmot enkelte stråforkortningsmidler i Norge for å redusere bruken og risikoen knyttet til bruk av plantevernmidler. Det er også behov for å utvikle konsorter med forbedret resistens mot fusarium.
Resirkulering av næringsstoffer
Økt bruk av avfallsbaserte produkter som slam og biorest i gjødsel og jordforbedrings-produkter er et viktig tiltak for resirkulering og god utnyttelse av næringsstoffer i landbruket. Det er en målsetting å stimulere til resirkulering av næringsstoffer og reduserte utslipp til luft og vann. Departementet vil arbeide for et oppdatert regelverk som ivaretar mattrygghet og miljø og samtidig legger til rette for trygg bruk av nye produkter.
GMO
Regjeringen vil videreføre en restriktiv GMO-politikk som sikrer helse og miljø, og tar hensyn til etikk, bærekraft og samfunnsnytte. Det er viktig at nasjonalt og internasjonalt regelverk motvirker monopollignende tilstander for GMO-teknologien. Departementet er i ferd med å utvikle dyrkings- og sameksistens-regelverk knyttet til eventuell fremtidig dyrking av GMO i Norge.
- opprettholde det nasjonale jordvernmålet, som innebærer en årlig omdisponering av dyrka mark på 6000 dekar (opprinnelig 5 700 daa).
-
bruke den nye plan- og bygningsloven (pbl) som verktøy for å styrke jordvernet. Regjeringa peker på følgende verktøy i loven, for å redusere omdisponeringa:
- Utarbeide nasjonale forventninger til kommunal- og regional planlegging, som skal fremme bærekraftig utvikling og der vern av bl.a. jordressursene og kulturlandskapet er viktige føringer.
- At regional planlegging er styrket i loven, og gir sterke føringer på kommunal planlegging
- Det er innført krav om kommunal planstrategi, der langsiktig arealbruk skal drøftes
- Det er innført hensynssoner for å synliggjøre ulike arealinteresser, og disse kan benyttes til blant annet til å ivareta jordvernet
- forsterke hensynet til jordvern i statlige planretningslinjer
- vurdere å innføre en egen statlig planretningslinje for jordvern med geografisk differensiert politikk
- vektlegge Fylkesmannens rolle i å følge opp hensynet til jordvern i pbl ovenfor kommunene, både gjennom veiledning og innsigelser, og gjennom klagerett i dispensasjonssaker
- Regjeringa mener at pbl er et bedre verktøy enn en vernehjemmel i jordlova
- Regjeringa vil informere om viktigheten av et sterkt jordvern til hele befolkningen, og mot forvaltning i alle ledd
Dette er et utdrag av Stortingsmelding nr 9 2011-2012 Landbruks og matpolitikken - Velkommen til bords. Les hele utdraget.
Les hele stortingsmeldinga om Landbruks- og matpolitikken hos LMD