Inntektsmålsetting
Meldinga legger til grunn en god argumentasjon for viktigheten av å ha gode inntektsmuligheter i jordbruket. Den understreker at gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene. Videre peker den på at det er en hovedutfordring i jordbrukspolitikken å skape grunnlag for tilstrekkelig lønnsomhet, slik at kompetente utøvere vil utnytte jordbruksressursene til produksjon av varer, tjenester og fellesgoder for samfunnet. Det sies også at over tid er gode inntektsmuligheter avgjørende for om vi fortsatt skal ha en høy vareproduksjon og landbruk over hele landet. Fordi landbruket er i sterk konkurranse med andre næringer og yrkesmuligheter om kompetent arbeidskraft og kapital, sier meldinga at "Det er nødvendig å legge til rette for inntektsmuligheter i jordbruket som sikrer rekrutteringen til næringen og at målene for landbrukspolitikken kan nås over tid."
I meldinga har en formulert følgende inntektsmål:
"Regjeringen vil sikre utøvere i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005."
I påfølgende avsnitt står det:
"Fra 2006 til 2010 var lønnsveksten for andre grupper knapt 21 pst., eller 74.900 kroner. I jordbruket økte inntekten med 57 1/2 pst., eller 91.000 kroner pr årsverk."
Meldinga drøfter også forhandlingsmaterialet, og konkluderer med at resultatmålet "Vederlag til arbeid og egenkapital" fortsatt skal benyttes til å måle inntektsutviklingen i jordbrukssektoren.
Jordbruksforhandlingssystemet
Meldinga drøfter forhandlingssystemet og peker på at det er en naturlig del av den norske samhandlingsmodellen mellom det offentlige og arbeids- og næringslivet. Siden landbruket er med på å legge grunnlag for annen næringsvirksomhet og mange av samfunnsoppgavene har karakter av å være produksjon av fellesgoder som det ikke er noe marked for, er det rimelig at bøndene har rett til å forhandle med samfunnet om vilkårene for denne produksjonen.
Regjeringa slår tydelig fast at den vil videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningen. Samtidig skal samvirkes rolle som avtaker av norske råvarer fra hele landet sikres. Jordbruket skal fortsatt ha ansvar for overproduksjon.
Budsjettoverføringer
Det vises til at realverdien av budsjettoverføringene er redusert med om lag 30 pst siden 1980. På grunn av de eksternt gitte rammebetingelsene er det satt ambisiøse mål for landbrukspoli-tikken. I internasjonal sammenheng vil Norge måtte ha et relativt høyt samlet overføringsnivå dersom målene skal kunne nås.
Dette er et utdrag av Stortingsmelding nr 9 2011-2012 Landbruks og matpolitikken - Velkommen til bords. Les hele utdraget.
Les hele stortingsmeldinga om Landbruks- og matpolitikken hos LMD