Lovendringene fra 2009 ligger fast; dvs. ingen endringer i arealgrensene for odelseiendom og konsesjonsloven.
Det er fortsatt et sentralt mål at eier og bruker skal være samme person, basert på at personlig eierskap som en stabil og rasjonell eierform. Kommunene må ved søknad om konsesjon til aksjeselskap foreta en konkret vurdering hvor selskapets formål med ervervet vil være sentral, dvs. hvilken kontrollmulighet kommunen har ved senere salg av aksjer til personer uten tilknytning til eiendommen eller til erververe som ønsker ren kapitalplassering.
Odelsloven
I dag er odelskretsen slik at for å kunne påberope seg odelsrett må foreldre, besteforeldre eller søsken av foreldre må ha eid eiendommen med odel.
Departementet uttaler følgende:
"Odelsretten er tradisjonelt en slektsrett. Dagens odelskrets bygger på dette. Slektstankegangen er i dag ikke like framtredende som før – kjernefamilien er den vanligste familieformen. Overdragelse av landbrukseiendom skjer i stor grad innenfor nær familie. Dette innebærer at den vide kretsen av odelsberettigede i hovedsak har praktisk betydning dersom familien velger å selge til en uten odelsrett. I slike tilfeller må det gjennomgående legges til grunn at de odelsberettigede har liten tilknytning til eiendommen. Det framstår ikke som rimelig at odelsberettigede med fjern tilknytning til eiendommen skal kunne kreve eiendommen løst på odel når familien har valgt å selge den til en utenfor odelskretsen."
Regjeringen vil gjøre endringer i dette, og vil foreslå at bare barn av odelsberettiget eier skal ha odelsrett. Dette innebærer at barn av nåværende og tidligere eier beholder odelsretten.
Men en innskrenking av kretsen må også vurderes opp mot Grunnlovens § 107 som fastsetter at odels- og åsetesretten ikke kan oppheves. Dessuten må et forslag vurderes opp mot Grunnlovens § 97 som setter forbud mot tilbakevirkning. Regjeringen vil foreta en grundig vurdering av de nærmere detaljene for hvordan innskrenkning bør skje. Lovforslag vil bli sendt på høring.
Saker om odelsfrigjøring er ressurskrevende og bygger på en sammensatt og skjønnsmessig avveining. Som følge av innskrenking i kretsen vil det ikke lenger være stort behov for odelsfrigjøring. Departementet forslår derfor å oppheve ordningen.
Jordleieavtaler
Etter dagens regler fra 2009 skal ren jordleie inngås for 10 år, og kan ikke sies opp av utleier dersom avtalen ikke misligholdes. Tilbakemeldingene viser at reglen om 10 års bindingstid er for lite smidige, og departementet forslår derfor 5 års bindingstid. Dessuten legges det opp til noe mer smidige regler der det drives med vekstskifte, og i de tilfeller der eiendommen skifter eier.
Delingsforbudet og prisregulering for landbrukseiendom
Regjeringen ønsker raskere omsetningstakt av landbrukseiendommer for å kunne slippe til friske krefter på eiersiden. Dette vil bidra til at fornyelses- og investeringstakten øker, og at ubebodde eiendommer blir brukt til bolig.
Regjeringen vil liberalisere delingsforbudet i jordloven (ikke endret siden 1995);
"Regjeringen vil endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom, og departementet vil arbeide med løsninger som åpner for enklere fradeling, men som samtidig tar høyde for de utfordringer som gjør seg gjeldende i spørsmål om deling av landbrukseiendom. I den forbindelse er det sentralt at om selgeren ønsker å beholde bygninger og tun, må det stilles vilkår om at jord, skog og utmark selges som tilleggsareal til nærliggende bruk i drift."
Regjeringen opprettholder priskontrollen. Meldingen drøfter fordeler og ulemper med prisreguleringen.
"Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at reglene om priskontroll bør beholdes. Det er samtidig ønskelig at flere landbrukseiendommer kommer ut på salg. Departementet vil derfor vurdere en ytterligere heving av beløpsgrensen for hvilke eiendommer som ikke skal undergis priskontroll"
I dag er grensen 1 500 000.
Dette er et utdrag av Stortingsmelding nr 9 2011-2012 Landbruks og matpolitikken - Velkommen til bords.
Les hele stortingsmeldinga om Landbruks- og matpolitikken hos LMD