Norsk landbruk er i stadig endring for å tilpasse seg samfunnets forventninger om billigere mat, mer ”human” produksjon, mindre forurensing og trafikkforstyrrelser m.m.
Effektivitetsutviklingen i landbruket de siste 20 årene har vært større enn i noen annen næring.
Dette til tross ser vi stadig nye utspill om at norsk landbruk bør bli mer ”internasjonalt”. Høyre kaller det strukturrasjonalisering, og FrP vil halvere landbrukspolitikken og ”slippe bøndene fri”.
Hvorfor vil ikke bøndene noe som høres så tiltalende ut ?Grunnene er mange, men vi skal peke et par forhold som ikke vil endre seg, uansett hvem som styrer Norge:
a) Alle vet at Norge ligger på samme breddegrad som Alaska. Selv om vi har Golf-strømmen betyr dette naturligvis noe for lengden på den delen av året det går an å drive utendørs landbruk. Dette gjør at tiden som står til disposisjon for plantene til å modnes og for bønder til å drive store arealer blir kortere enn hos nesten alle andre land i verden.
b) Topografi og jordsmonn, samt en historisk betinget oppdeling av eiendommer, begrenser muligheten for å benytte, eller å få god effekt av, store maskiner i samme grad som i våre naboland.
c) Avlingsnivåene er i gjennomsnitt 2/3 av for eksempel Danmark.
Når norske bønder allikevel etterkommer ønskene om strukturutvikling har det minst to alvorlige konsekvenser:
- Det må overmekaniseres i produksjonsutstyr for å kompensere for korte sesonger og usikre værforhold.
- Det må arbeides ”seint og tidlig” for å utnytte den knappe tida som står til disposisjon, og fordi lønnsevnen i landbruket ikke tåler innleie av norsk arbeidskraft.
Forholdene i Norge varierer mye, fra syd til nord og fra flatbygder til fjell- og fjordstrøk. Men ettersom landbrukets betydning for bosetting og arbeidsliv er større jo lengre man beveger seg oppover i landet vil de fleste norske politikere utjevne disse forholdene.
Samt beskytte norsk landbruk mot konkurranse fra danskene. Det er dette som begrunner en særnorsk landbrukspolitikk. Som i neste omgang bestemmer i hvilken grad Norge skal være sjølforsynt med mat og hvor levende norske bygdesamfunn skal være. Her forstår vi at det kan være ulike syn, men krever at man analyserer og tar konsekvensene av det synet man har.
Landbruk er ei langsiktig næring. Det er politikken i dag som bestemmer hvordan Norge skal ha det og se ut i neste generasjon. Det er dette som bekymrer bøndene, når det framsettes politiske forslag til endringer som ikke drøftes og utvikles sammen med de som kjenner naturens lover.
Kontaktperson: Trygve Brandrud, leder i Lunner Bondelag, tlf 908 42 143