Det sa Bondelagsleder Nils T. Bjørke da han sammenliknet den nye Stortingsmelding 9 (2011-2012) "Velkommen til bords" med Stortingsmelding 19 fra 1999-2000.
-Den nye meldinga legger større vekt på videreføring av eksisterende politikk, men har samtidig færre forslag til virkemidler. Det kan innebære at meldinga blir mindre forpliktende som politisk verktøy, men det kan også bety at våre muligheter for påvirkning av politikk og tiltak for å sette politikken ut i praktisk arbeid blir større, sa Bjørke på møtet Ås Landbrukslag inviterte til på Holstad i Akershus. Møtet representerte også startskuddet for Bondelagets egne møter om nettopp den nye mat- og landbrukspolitikken.
-Vi er fornøyd med at meldinga forankrer enda tydeligere grunnleggende prinsipper som forhandlingsrett og importvern som viktige grunnsteiner i den norske modellen. Samtidig legger meldinga grunnlag for en oppfatning av at den er mer positiv i synet på bruk av budsjettmidler.
På møtet tok Bondelagslederen spesielt for seg Stortingsmelding 9 og jordvern. I Stortingsmeldingen legger Regjeringen opp til å bruke plan- og bygningsloven som verktøy for å styrke jordvernet, mens Bondelaget tidlig spilte inn at det må innføres en lovhjemmel for vern av dyrka mark. Regjeringa runder også opp det nasjonale jordvernmålet, som er en maksimal omdisponeringsgrense på dyrka mark, fra 5 700 dekar til 6 000 dekar årlig. - Vår visjon er at dyrkamark ikke skal omdisponeres, understreket Bjørke. - Vi vil fortsatt jobbe for en forpliktende målsetting om minimum 1,8 dekar fylldyrka jord i produksjon per innbygger. Regjeringa runder sitt jordvernmål oppover, og det er et skritt i feil retning, sa leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.
Les utdag fra Landbruks- og matmeldinga om matsikkerhet og jordvern.
Kontaktperson Nils T. Bjørke,
Bondelagets temaside om landbruks- og matmeldinga, og om jordvern